Klapping og kos gjør mer enn å skape hyggelig stemning i stuen. Vitenskapelige målinger bekrefter at hormonsystemet stimuleres hos både to- og firbeinte.
I århundrer har mennesket søkt selskap hos firbeinte følgesvenner, og samværet ser ut til å ha en dyp beroligende kraft på kroppen. Ifølge Illustrert Vitenskap viser en ny studie at denne effekten stikker langt dypere enn ren trivsel.
I et lite forskningsforsøk har et forskerteam undersøkt en biologisk prosess hos katter og eierne deres som kan være tettere knyttet sammen enn vi trodde – og som har direkte sammenheng med livsglede.
Kjærlighetshormonet som speiles
At kjæledyr har en positiv innvirkning på eiernes mentale og fysiske helse, er nå en veletablert vitenskapelig konklusjon. Flere studier har tidligere fokusert på de psykiske og fysiologiske virkningene, men de siste årene har forskere også tatt en mer biokjemisk tilnærming.
En av tingene som har vært gjenstand for diskusjon, er hvilken rolle bakterier, parasitter og hormoner spiller i forholdet mellom kjæledyr og eiere. Nå har forskere funnet en helt ny sammenheng: Katter og deres eiere ser nemlig ut til å dele et målbart hormonelt bånd, der et høyt nivå av signalstoffet oksytocin – også kalt kjærlighetshormonet – hos mennesker gjenspeiles direkte i kattens kropp.
Japanske forskere har avslørt at denne biokjemiske sammenhengen trolig påvirker vårt mentale velvære, for når kattens oksytocinnivå stiger, opplever eieren mindre angst og forvirring i hverdagen.
Mer energi og sosial nysgjerrighet
Dette fysiske samspillet er for første gang kartlagt ved å analysere urinprøver fra 17 katteeiere og 24 katter, kombinert med presise Bluetooth-målinger av avstander i hjemmet.
Forskerne påpeker at hormonsystemet hos både eier og katt styrkes når eierne klapper og koser med sine firbeinte venner. Bluetooth-dataene viste dessuten at eiere som tilbringer mye tid i nærheten av katten sin, rapporterer om merkbart mer energi og livskraft i hverdagen.
Samtidig viste en atferdstest at katter med naturlig høye oksytocinnivåer er betydelig mer tilnærmende og sosialt nysgjerrige overfor mennesker, uansett om det er eieren eller en helt fremmed person de møter innenfor en sirkel.
Hvem påvirker hvem?
I en siste del av forsøket målte forskerne også nivået av kortisol – et stresshormon – for å se om katter og eiere kunne smitte hverandre med stress, men de fant ingen sammenheng her.
Selv om studien, som er publisert i tidsskriftet iScience, viser en klar statistisk sammenheng mellom parenes gjennomsnittlige hormonnivåer, fant ikke forskerne noen tydelig årsakssammenheng når det gjelder hormonpåvirkningen.
Forskerne kan derfor ikke med sikkerhet fastslå om det er katten som aktivt demper eierens stress, eller om menneskets mentale overskudd bare fører til mer fysisk kontakt.
Jakten på det endelige svaret
Dataene som er samlet inn over fire uker, har åpnet døren til en helt ny forståelse av kjæledyrene våre. Neste steg for forskerne blir å måle hormonnivåene like før og etter konkrete møter mellom to- og firbeinte, for å se om hormonene faktisk stiger i takt.
Kanskje viser det seg at den kjemiske kontakten i stuen er enda mer synkronisert og kraftfull enn vi noen gang har forestilt oss.