Hanne HandbergDet er ikke hensiktsmessig å drikke melk. Å innta kumelk fører til en rekke negative helserisikoer og miljømessige konsekvenser, med få, om noen, uerstattelige fordeler. Se her hvorfor.
Mange elsker et glass melk om morgenen, i kaffen eller til havregrynene, og kan man spise en cookie eller et stykke sjokoladekake uten å drikke et glass melk sammen med det?
Ja. Det både kan og bør man, skal vi tro forskerne.
For melk er ikke nødvendigvis bra for hverken deg, kua eller miljøet.
Ikke meningen
Ifølge Dailycampus er det ikke meningen at mennesker skal innta melk fra andre dyr, spesielt etter ammeperioden.
Den menneskelige kroppen begynner vanligvis å miste evnen til å fordøye laktose etter barndommen, i en prosess kjent som laktosemalabsorpsjon.
Dette skyldes den reduserte tilgjengeligheten av enzymet laktase, som muliggjør nedbrytning av laktose i tynntarmen.
Faktisk estimerer forskere at omtrent 68 % av verdens befolkning opplever denne malabsorpsjonen, noe som ofte fører til en viss grad av laktoseintoleranse.
Studier har vist at melk er knyttet til flere kreftformer og sykdommer, som bryst-, eggstokk- og prostatakreft. Mettet fett i melk og andre meieriprodukter utgjør også den primære kilden til mettet fett i USA, noe som bidrar til hjertesykdommer, type 2-diabetes og Alzheimers sykdom.
Virkning av hormoner
Mange mennesker er også bekymret for virkningen av hormoner i melken deres. Det finnes flere studier om dette emnet, men steroidhormoner viser de mest markante biologiske virkningene (Malekinejad, H., & Rezabakhsh, A., 2015).
Melk kan ikke produseres uten hormoner. Dette er den biologiske virkeligheten for mennesker, geiter og enhver annen diegivende art. Kyr er ikke bare melkproduksjonsmaskiner; de kan ikke kontinuerlig produsere melk uten noen form for stimulering. De må enten bli befruktet, vanligvis ved hjelp av kunstig inseminasjon, eller få tilført hormoner.
Dyrevern i fare
I tillegg må kyr utholde trange og ofte smertefulle forhold på melkegårder. Ifølge en undersøkelse fra USDA i 2014 blir 20 % av amerikanske melkekyr holdt i «freestalls uten tilgang til uteområder». Kyr må ofte utholde mental stress forbundet med transport, dårlige leveforhold og tidlig adskillelse fra sine mødre.
Den gode nyheten er at det finnes mange alternativer. Havremelk og soyamelk er utmerkede erstatninger. Markedet for ikke-meieriprodukter fortsetter å utvikle seg med soyabaserte oster og vegansk is tilgjengelig på hyllene. Selv om alternativene ikke er feilfrie, oppveier fordelene deres de negative aspektene, i motsetning til kumelk.
