Yvonne Thomsen
Ny forskning viser at poteten stammer fra en populær frukt.
Historien startet for ni millioner år siden – og ender i dag på tallerkenen din. Poteten, en av våre mest folkekjære grønnsaker, viser seg å ha en fortid de færreste kjenner til.
Forskere har nå funnet svaret på et mysterium som har plaget biologer i årevis: Hvordan ble poteten egentlig til?
Det skriver magasinet Videnskab.dk.
En knoll med en gåtefull fortid
Vi kjenner poteten som en robust og stivelsesrik rotfrukt som tåler både norsk klima og sultkatastrofer. Men selv om vi har dyrket den i tusenvis av år, har ingen visst nøyaktig hvor – eller hvordan – poteten fikk sine karakteristiske egenskaper. Knollen, som vokser under bakken og lagrer næring, er nemlig ingen selvfølge i planteriket.
Nå har forskere brukt avansert DNA-analyse på over 500 arter i søtvierfamilien, og sporet potetens genetiske reise tilbake i tid. Resultatene? Overraskende og historiske.
En frukt i slekta
For rundt ni millioner år siden skjedde det en genetisk sammenslåing – en hybridisering – mellom to ville plantearter i Andesfjellene. Den ene var en ur-potet uten knoll.
Den andre? En viltvoksende frukt du garantert kjenner igjen, nemlig tomaten.
«Det skjedde en hybridisering mellom en vill tomat og en potetplante, og det ga opphav til potetknollen slik vi kjenner den», sier Kim Hebelstrup, lektor ved Institut for Agroøkologi på Aarhus Universitet, til Videnskab.dk.
To spesifikke gener fra hver art – SP6A fra tomaten og IT1 fra poteten – smeltet sammen og gjorde poteten i stand til å danne knoller under bakken. Resten er evolusjonshistorie.
Derfor er det viktig nå
Denne innsikten er ikke bare fascinerende, men også nyttig. Ved å forstå hvordan potetens gener fungerer, kan forskere nå utvikle nye sorter som tåler mer tørke, sykdom og lagring – noe som kan bli avgjørende i et klima i endring.
Så neste gang du koker poteter, tenk over dette:
Du spiser resultatet av et urgammelt møte mellom en frukt og en rot – og det smaker fortsatt helt fantastisk.
