Yvonne ThomsenDen spente verdensstituasjonen har fått flere og flere til å tenke over beredskap. Men hvor mange penger bør man ha liggende i kontanter?
Salget av dunker til oppbevaring av vann hjemme, lommelykter og jod-tabletter har eksplodert det siste året. Jevnlig får vi påminnelser om trusselen fra øst – senest natt til tirsdag hvor ukjente droner ble omservert over Oslo lufthavn og flyplassen i København.
Her hjemme har politiet foreløpig ikke konkludert hvem som stod bak, men i Danmark peker flere og flere på russiske provokatører.
«Det vi så i går kveld er det mest alvorlige angrepet på dansk kritisk infrastruktur hittil», sier danskenes statsminister Mette Frederiksen mens politiet konkluderer med at det var en «statlig kapabel aktør» som stod bak og ukrainernes president Zelenskyj peker på Russland.
Ekspertene svarer
Hva gjør du hvis kortet slutter å virke og Vipps er nede? Norske myndigheter anbefaler at du har kontanter i beredskap – men hvor mye er egentlig nok?
Nå har ekspertene et svar.
Selv om de fleste i dag bruker digitale betalingsløsninger til alt fra dagligvarer til bussbilletter, advarer norske myndigheter mot å være helt avhengig av teknologien.
En krise som rammer strømforsyningen eller mobilnettet kan raskt sette hele betalingssystemet ut av spill.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppfordrer folk til å være forberedt på å klare seg selv i minst tre døgn – og helst i opptil sju dager.
I dette inngår også betalingsevne.
Kontanter i små valører
På sine nettsider skriver DSB at man bør ha “flere betalingsmåter tilgjengelig – inkludert kontanter i små valører”.
Norges Bank har kommet med samme anbefaling. På deres informasjonsside om egenberedskap for betalinger, heter det at kontanter kan være “et viktig supplement til digitale løsninger ved bortfall av strøm eller nett”.
Verken DSB eller Norges Bank angir et eksakt beløp du bør ha liggende hjemme. I stedet sier de at det må tilpasses husholdningens behov og hvor lenge man må klare seg uten elektroniske betalinger.
“Du bør tenke gjennom hvor mye kontanter du har behov for i en situasjon hvor det ikke er mulig å betale med kort, mobil eller PC,” skriver Norges Bank.
De anbefaler også at kontantene bør være i små sedler, slik at det er lettere å gjennomføre kjøp i en butikk som kanskje ikke har vekslepenger tilgjengelig.
Hva gjør andre land?
I Danmark har både Nationalbanken og beredskapseksperter uttalt at befolkningen bør ha et “moderat beløp” i kontanter hjemme, gjerne rundt 1.000 kroner fordelt på små sedler.
Dette er ikke offisiell norsk praksis, men gir et visst bilde av nivået som kan være fornuftig for mange husholdninger også her.
Beregningene viser…
Selv om det ikke finnes en offisiell fasit, er det mulig å gjøre en forsiktig beregning ut fra et vanlig forbruksmønster i en krisesituasjon. For en familie på to voksne og to barn vil det kunne være fornuftig å ha et kontantbeløp på mellom 2.000 og 3.000 kroner tilgjengelig. Dette kan dekke basisvarer som mat, drikke og hygieneartikler i en uke, forutsatt at man allerede har noe i beredskapslageret.
Et pensjonistektepar med lavere forbruk og gjerne bedre oversikt over egne behov, vil trolig klare seg med 1.500 til 2.000 kroner i små sedler.
For en student som bor alene, kan 1.000 kroner i kontanter være tilstrekkelig til nødvendige innkjøp dersom de digitale løsningene faller bort.
Har du ingen kontanter hjemme i dag, kan det være lurt å gjøre en vurdering. Et lite beløp i 50- og 100-kronesedler kan i en krisesituasjon være avgjørende for å få tak i nødvendige varer – hvis de digitale løsningene svikter.
Og hvis du ikke allerede har gjort det; samle sammen litt boksemat eller tørrmat og drikkevann i boden for en sikkerhets skyld slik myndighetene anbefaler. Det er ikke sikkert du får bruk for det, men hvis du gjør, vil du være glad for å være forberedt.
