Hanne HandbergEn amerikansk epidemiolog tror neste globale pandemi kan bli langt verre enn covid-19. I et nytt tankeeksperiment beskriver han et skrekkscenario som starter med ett eneste smittet barn.
Vi trodde kanskje vi var ferdige med pandemier da koronatiden endelig begynte å slippe taket. Men selv om viruset nå er en mer kontrollerbar del av hverdagen, betyr det ikke at faren er over. Tvert imot, ifølge en av USAs fremste eksperter.
Michael T. Osterholm, en anerkjent epidemiolog og tidligere rådgiver for Det hvite hus, maler et mørkt bilde av hva som kan komme. Sammen med forfatter Mark Olshaker har han skrevet en bok der de utforsker et hypotetisk, men realistisk scenario: en ny, dødelig pandemi som sprer seg raskt og globalt.
I boka skisseres starten på pandemien med dødsfallet til ett enkelt spedbarn i grenseområdet mellom Kenya og Somalia. En lokal helsearbeider, uvitende om at de selv er smittet, reiser videre og blir det ekspertene omtaler som en «super-spreder». Derfra tar viruset fart, og verden er igjen i brann. Det skriver LadBible.
Fiktiv situasjon
«Det vil være som å slippe en biologisk bombe», sier Osterholm. Han anslår at over sju millioner amerikanere kan dø, og mange flere globalt. Dette er ikke bare fiksjon eller skremselspropaganda, men et tankeeksperiment basert på erfaringer fra tidligere pandemier, inkludert covid-19.
Boka tar for seg hvor sårbare vi fortsatt er, til tross for teknologiske fremskritt. Og kanskje enda viktigere: hvor dårlig forberedt verden er på å samarbeide når det virkelig gjelder. Osterholm påpeker at virus ikke kjenner landegrenser, og at ingen er trygge før alle er trygge.
Han siterer nobelprisvinner Joshua Lederberg:
«Bakterier og virus vet ingenting om nasjonal suverenitet». Med andre ord: vi kan ikke lenger ignorere hva som skjer på andre kontinenter. Det som rammer ett barn i Afrika i dag, kan ramme ditt barn i morgen.
Stor trussel
For å unngå det verste scenariet, må verden ta grep nå. Det handler ikke bare om å utvikle nye vaksiner raskt, men også å bygge opp kapasitet til å produsere og distribuere dem globalt. Problemet? Ifølge forfatterne er det lite som tyder på at den nødvendige internasjonale samhandlingen er i ferd med å skje.
«Vi bruker enorme summer på nasjonalt forsvar og sikkerhet, men sannheten er at faren fra mikrober er langt større og mer konstant enn fra menneskelige fiender», sier Osterholm.
Selv om hele scenariet er hypotetisk, fungerer det som en øvelse i å tenke det utenkelige. For om vi ikke lærer av det som skjedde under covid-19, er det ikke et spørsmål om, men når det skjer igjen.
Og når det skjer, kan det være for sent å planlegge.
