Yvonne ThomsenVed ekstremvær er det mange som blir rammet og berørt. Men hvor galt det kan gå, avhenger av hvor du bor.
Det er store forskjeller mellom hvordan norske kommuner ligger an i klimatilpasningsarbeidet.
Det går fram av den nye Ekstremværrapporten 2025 fra forsikringsselskapet If i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning.
Rapporten avslører store ulikheter: De største kommunene ligger et godt stykke foran mindre kommuner i klimatilpasning.
Det er fjerde gang forsikringsselskapet i If, i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning og IVL Svenska Miljöinstitutet, gjennomfører en kommuneundersøkelse om klimatilpasning.
CICERO har på oppdrag fra If gjennomført en omfattende kartlegging av norske kommuners klimatilpasningsarbeid. Den forrige undersøkelsen ble gjort i 2023.
De beste kommunene
For tredje gang er Stavanger den mest klimatilpassede kommunen i Norge. Kommunen får 33 av 33 mulige poeng i den ferske klimakartleggingen. Rogalandskommunen kom også best ut i 2019 og 2023.
Blant de største kommunene med flere enn 50.000 innbyggere, etterfølges Stavanger av Oslo og Skien som de kommunene som er best forberedt på ekstremvær.
Blant småkommunene med færre enn 5.000 innbyggere finner vi Fjord, Samnanger, Vågå og Gildeskål som alle er godt forberedt på ekstremvær.
«Ekstremvær er ikke en fremtidig bekymring. Ni av ti kommuner sier at de har opplevd ekstremvær de siste årene. Det er en del av hverdagen vår. Men arbeidet med klimatilpasning i kommunene våre utvikler seg ikke i samme tempo», sier Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering i If.
Mangel på penger og folk
Mange kommuner har mye arbeid igjen å gjøre. Kommunene oppgir selv at det største hinderet for klimatilpasningsarbeidet er mangel på ressurser. Det gjelder både budsjettmidler og fagpersonell.
If har ikke ønsket å offentliggjøre hvilke kommuner som ligger på bunn i kåringen, kun de 30 beste kommunene.
Men på bunnen av den offentliggjorte lista, på 3. plass, finner vi Fredrikstad i Østfold og Tønsberg i Vestfold.
Bekymret
Seks år har gått siden If publiserte den første Ekstremværrapporten.
«Fortsatt peker kommunene på de samme barrierene i arbeidet med klimatilpasning: Manglende ressurser, i form av kompetanse og økonomi, og utydelig ansvarsfordeling. Som forsikringsselskap er vi bekymret. Vi må være beredt på uværet. Myndighetene må tenke nytt», sier hun og legger til:
«Klimatilpasning er ikke en investering som vil gi en kortsiktig avkastning, men en langsiktig besparelse. Beredskap må inkludere forberedelser for å unngå skader, ikke bare planer for å håndtere dem.»
