Sofie Hansen
Varsler kraftig drivstofføkning fram mot 2035.
Regjeringen planlegger å øke drivstoffavgiftene fra nyttår, noe som vil gi en prisøkning på om lag 80 øre per liter bensin og 117 øre per liter diesel. Økningen er første steg i en lengre opptrappingsplan der CO₂-avgiften skal stige kraftig fram mot 2035.
Finansdepartementet har, etter spørsmål fra bilistorganisasjonen KNA, regnet ut hva denne klimapolitikken vil bety på sikt. CO₂-avgiften på drivstoff er tenkt økt fra 1405 til 3400 kroner, i tillegg til inflasjonen, innen 2035 – en vekst på over 140 prosent. Det skriver Nettavisen.
Ifølge departementets beregninger vil dette gi en årlig prisøkning på litt over 50 øre per liter bensin og rett under 60 øre per liter diesel. Over ti år tilsvarer det omtrent fem kroner mer per liter bensin og seks kroner mer per liter diesel.
KNA reagerer sterkt på planene og mener avgiftshoppet kommer på et tidspunkt der stadig flere går over til elbil. Tor Valdvik i KNA sier at «det virker som politikerne er frakoblet virkeligheten», og hevder det er vanskelig å se logikken når nesten hele nybilsalget nå er elektrisk.
Han advarer samtidig om at denne typen økninger i praksis rammer skjevt, fordi de som fortsatt er avhengige av bensin- eller dieselbil ofte er dem som har minst økonomisk handlingsrom.
Et viktig poeng i KNAs kritikk er at drivstoffavgiftene ikke bare består av CO₂-avgiften. Veibruksavgiften kommer i tillegg, og her er utviklingen mer usikker.
Regjeringen har foreslått en mindre økning i veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel fra 2026, men har ikke tatt stilling til nivået etter dette. Dermed er det også uklart hvor stor del av den samlede prisen CO₂-avgiften vil utgjøre i 2035.
KNA viser også til en fersk undersøkelse utført av InFact som peker på en tydelig sammenheng mellom inntekt og biltype. Lav elbilandel finnes særlig blant husholdninger med lavere inntekter og i distrikter der alternativene til fossilbil er færre.
Valdvik mener derfor at avgiftsøkningen blir en «målrettet avgift mot de med lavest inntekt», og advarer om at dette kan svekke opplevelsen av rettferdighet i klimapolitikken.
Fra regjeringens side handler opptrappingen om å nå klimamålet om 70–75 prosent utslippskutt innen 2035. KNA svarer at bilistene allerede møter høye karbonkostnader på fossilbiler, og at veitransporten faktisk er blant sektorene som ligger best an til å nå utslippsmålene.
Valdvik argumenterer derfor for at en dobling av CO₂-avgiften er unødvendig, særlig når elbilandelen vokser raskt, og når politikken også skal bidra til å utjevne økonomiske og geografiske forskjeller.
Kort sagt: Regjeringen vil bruke avgifter for å presse utslippene raskere ned, men KNA mener tempoet og nivået ignorerer dagens bilmarked og vil slå hardest ut for dem som allerede har minst å gå på.
