Pinsen er kanskje en av årets mest mystiske helligdager.
Vi har fri. Det er deilig. Men hvorfor egentlig? Og hva er greia med at den aldri faller på samme dato?
Nei, det er ikke fordi kalenderen er i uorden.
Før vi forklarer månekalender og bevegelig høytid (ja, vi lover å gjøre det enkelt), må vi zoome litt tilbake. Til en tid der pinsen ikke bare betydde langhelg og båttur, men hesteløp, bjørkekvister og potensielt ekte kjærlighet.
Pinsen før TikTok og elsykler
Før i tiden var pinsen en skikkelig vårfest. Folk pyntet med grønne bjørkekvister, det ble arrangert hestekappløp, og ungdom samlet seg til dans, leik og, for noen frieri.
Det var faktisk en kjent helg for romantiske fremstøt. Du kan se for deg den tids versjon av Tinder – bare med felespill og stabbur.
I enkelte bygder pyntet man både hus og kirker med bjørkeløv og grønne grener – en slags forsmak på både sankthans og noen år også 17. mai. Det var liv i bygda, og pinsen var alt annet enn kjedelig.
Hva feirer vi egentlig?
Pinsen er en kristen høytid som markerer at Den hellige ånd kom til disiplene – 50 dager etter påskedag.
I følge Bibelen viste ånden seg som ildtunger, og plutselig kunne alle disiplene snakke ulike språk. Snakk om språkkurs på ekspressfart.
Dette regnes også som kirkens fødselsdag, så teknisk sett burde du kanskje feire med kake. Eller i det minste sende en gratulasjon til presten.
Tidligere hadde vi også fri 3. pinsedag – men den ble fjernet som offentlig fridag på 1700–1800-tallet. Tenk det, enda en helligdag – midt i årets mest solrike periode. Man kan jo bare drømme.
I dag bruker vi kanskje pinsen til å vaske båten eller slappe av med iskaffe, men høytiden har røtter dypere enn du tror.
Men hvorfor flytter den seg hvert år?
Enkelt sagt: Pinsen kommer 50 dager etter påskedag, og påskedagen er basert på månefasene og vårjevndøgn.
Derfor kan pinsen havne når som helst mellom 10. mai og 13. juni.
Så nei, det er ikke Google Kalender som tuller – det er bare astronomi.
