Derfor sitter noen klosser bom fast når du spiller Jenga

Det klassiske tårnspillet har samlet både venner og familier rundt stuebordet i mange tiår.

Likevel er det de færreste som vet hva som faktisk foregår under produksjonen av de velkjente trebitene.

Ikke så like som du tror

Når man setter opp tårnet ser de 54 treklossene tilsynelatende helt identiske ut.

I utgangspunktet skal hver eneste trekloss måle nøyaktig 7,5 ganger 2,5 ganger 1,5 centimeter.

I en artikkel hos tyske Chip om hemmeligheten bak Jenga kommer det imidlertid frem at brikkene produseres med bevisste unøyaktigheter.

Forskjellene kan være på opptil én millimeter, noe som er akkurat nok til å forandre dynamikken i spillet fullstendig.

Ideen som startet med rester fra et sagbruk

Spillet ble opprinnelig funnet opp på begynnelsen av 1980-tallet av britiske Leslie Scott.

Som barn lekte hun og broren med treklosser laget av kapp og avfall fra et lokalt sagbruk, og disse trebitene var naturlig nok aldri helt jevne.

Da spillet senere skulle settes i industriell masseproduksjon, ønsket oppfinneren å bevare denne unike dynamikken.

«Jeg prøvde å finne en måte å serieprodusere disse treklossene på, som om de fortsatt var laget for hånd», har Scott forklart i et intervju.

Løsningen fant hun ved hjelp av en lokal snekker som foreslo å pusse treet med spesielle sjablonger før kuttingen.

«Det fungerte, og slik oppsto deler som hadde de samme variasjonene som det håndlagde settet», forklarte hun videre.

Helt avgjørende for spillets gang

Dersom alle klossene hadde vært kuttet med millimeterpresisjon på fabrikken, ville tårnet enten blitt altfor stabilt eller tilnærmet umulig å spille med.

Dette er grunnen til at enkelte klosser glir lett ut mellom fingrene dine, mens andre bærer hele vekten og risikerer å velte hele byggverket.

Hver gang du setter opp tårnet på nytt, vil sammensetningen av de små millimeterforskjellene skape en helt ny utfordring.