Påskehøytiden er en tid for ro og ettertanke, og det gjelder ikke bare i privatlivet – også mediene må tilpasse seg høytiden.
Langfredag og 1. påskedag er to av fire dager i året hvor det er forbudt å sende vanlig reklame på radio og fjernsyn i Norge. De to andre dagene med reklameforbud er 1. juledag og 1. pinsedag.
Formålet med regelen er å skjerme publikum fra kommersielle budskap på dager som tradisjonelt har sterk kulturell og religiøs betydning. På disse dagene skal det være mulig å nyte medieinnhold uten påvirkning fra reklame og kjøpepress. Reglene gjelder alle kringkastere, både nasjonale og lokale, men omfatter ikke strømmetjenester som opererer på internett.
Langfredag faller i år på 18. april, mens 1. påskedag er 20. april. I denne perioden velger mange mediehus å bruke reklameplassen til noe mer meningsfullt. Det er vanlig at de gir sendetid til ideelle organisasjoner eller lar reklamepausene stå tomme, eller fylles med informasjon om sosiale initiativ og frivillig arbeid.
Medietilsynet er tilsynsorganet som passer på at reklameforbudet blir fulgt. De rapporterer at kringkasterne stort sett følger reglene, og det har ikke blitt registrert brudd de siste årene. Skulle en kringkaster likevel bryte forbudet, kan det føre til reaksjoner fra tilsynet. Dette kan være i form av en advarsel, et økonomisk gebyr, eller et midlertidig forbud mot å sende reklame.
Selv om reklameregler ofte oppfattes som strenge, bidrar de til å sikre at enkelte dager i året holdes fri for kommersiell støy. Det gir rom for refleksjon og en pause fra forbrukerimpulsene som ellers preger mye av mediehverdagens innhold.
