Martine SkipperDet er lett å la seg friste av pærer som nesten aldri må byttes ut og som kutter faste utgifter. Men denne teknologiske snarveien kan skape et alvorlig folkehelseproblem på sikt.
Det moderne samfunnet har i stor grad flyttet innendørs, der kunstige lyskilder har erstattet det naturlige dagslyset døgnet rundt. Denne raske teknologiske overgangen har skapt et kunstig miljø som menneskekroppen aldri tidligere har vært biologisk tilpasset.
Det er mediehuset Al Arabiya som nå omtaler den oppsiktsvekkende rapporten, basert på et studie i det anerkjente tidsskriftet Scientific Reports. Her kommer det frem at det som i utgangspunktet virker som en genial oppfinnelse for lommeboken, faktisk kan representere et alvorlig og skjult folkehelseproblem.
Sjokkerende synstester på universitetet
Forskerne Edward M. Barrett og Glen Jeffery fra University College London ønsket å finne ut nøyaktig hva det kunstige lyset gjør med oss. De testet farge- og kontrastforståelsen til de ansatte i en universitetsbygning, og resultatene var ikke til å tro: så lenge de ansatte kun satt i vanlig LED-belysning, ble den visuelle yteevnen deres svekket.
Men med en gang forskerne tilførte gode, gamle glødepærer i rommet, skjedde det een markant endring – de ansattes syn og visuelle prestasjon forbedret seg betydelig.
Angrepet på cellenes egne kraftverk
Hvorfor reagerer kroppen så voldsomt? Forskerne forklarer at mysteriet ligger i mitokondriene, som er kjent som selve «kraftverkene» i cellene vi har og står for hele 90 % av energiproduksjonen kroppen trenger.
Disse bittesmå kraftverkene er ekstremt lysfølsomme og er helt avhengige av lengre lysbølger – spesielt mellom 660 og 1.000 nanometer – for å produsere energi. Når vi fjerner disse bølgene, risikerer vi celleskader som i verste fall knyttes til alvorlige helseproblemer som kreft og genetiske lidelser.
Den geniale fellen med sparetakten
Det er ingen tvil om at LED-pærer har revolusjonerende fordeler; det amerikanske energidepartementet viser til at de bruker 75 % mindre strøm, varer opptil 25 ganger lenger, blir mindre varme og er fri for det farlige kvikksølvet man finner i lysrør.
Men det er nettopp her fellen klapper igjen: For å spare energi er LED-pærene designet til å kun sende ut lys i det synlige spekteret (mellom 350 og 650 nanometer). De kutter ut de usynlige, lengre strålene for å være effektive, men dermed mister vi også de lysbølgene som cellene våre har utviklet seg under gjennom tusenvis av år i naturlig sollys.
Er lyset i stua di en helsefare?
Siden de aller fleste av oss tilbringer mesteparten av tiden vår innendørs, har kvaliteten på det kunstige lyset vi omgir oss med blitt en helt kritisk faktor for helsen vår.
Spørsmålet er om de sparte kronene på strømregningen er verdt prisen vi betaler med kroppens egne cellekraftverk, eller om vi i fremtiden må bli flinkere til å kombinere lyskildene våre for å ta vare på helsen.
