Martine SkipperDe hører sammen, men er like ulike som natt og dag. Her er sannheten bak høstens mest mystiske merkedager.
Når mørket siger på, gresskarene dukker opp og barna hamstrer godteri, er det lett å blande sammen Halloween og Allehelgensdag.
Begge finner sted rundt månedsskiftet oktober–november, men der stopper likhetene. Halloween feires 31. oktober, mens Allehelgensdag i dag markeres første søndag i november.
Halloween har røtter i keltisk folketro, der man trodde de dødes ånder besøkte de levende ved vintersolverv.
Allehelgensdag, derimot, er en kristen minnedag for helgener og døde. Da tenner mange lys på kirkegården, under en stille, ettertenksom tradisjon som står i skarp kontrast til barn i kostymer som roper «knask eller knep!» utenfor døra.
Helgener og hekser på én uke
Mens Allehelgensdag har vært en del av nordisk tradisjon i århundrer, er Halloween et forholdsvis nytt fenomen i Danmark og Norge.
Feiringen tok fart for rundt 20 år siden, etter at tradisjonen ble importert fra USA – der den igjen stammer fra keltiske og meksikanske skikker.
I kirken markeres Allehelgensdag med lys, salmer og minnegudstjenester.
Hjemme handler Halloween om gresskar, masker og godteri. Det er barnas kveld, men også stadig flere voksne hiver seg med på fester, i kostymer og med horrorfilmer på skjermen.
To høytider med to helt ulike stemninger
Der Allehelgensdag byr på stillhet, ettertanke og takknemlighet, er Halloween en eksplosjon av farger, latter og skrekk.
Men faktisk begynner de to tradisjonene å gli litt inn i hverandre: Noen kirker arrangerer nå Halloween-gudstjenester, og mange som tenner lys på graver, gjør det like gjerne i Halloween-helgen.
Kanskje er det ikke så rart, for både Halloween og Allehelgensdag handler, på sitt vis, om å minnes de døde. Bare på helt forskjellige måter.
