Syver Stave-SynnesNy forskning antyder at kroppen ikke eldes i samme tempo hos alle – og at en grunnleggende biologisk faktor kan spille en rolle. Samtidig peker forskerne på at aldring ofte skjer i plutselige sprang, ikke jevnt over tid.
Aldring handler ikke bare om antall år på fødselsattesten.
For noen skjer endringene gradvis, mens andre opplever at kroppen plutselig «tar igjen» på kort tid.
Nå peker ny forskning på at én faktor kan spille en liten, men interessant rolle i hvordan kroppen eldes – selv om effekten langt fra er avgjørende.
Resultatene har vakt oppmerksomhet, fordi de knytter noe helt grunnleggende ved kroppen til tempoet i biologisk aldring.
Kroppen reparerer seg ulikt
Ifølge et forskningsprosjekt omtalt i Planet Today og gjengitt av Earth, har forskere funnet en sammenheng mellom bestemte biologiske kjennetegn og kroppens evne til å reparere celler og vev.
Analysen antyder at noen mennesker kan ha en litt mer effektiv reparasjonsprosess, noe som gjør at slitasje i kroppen bygger seg opp langsommere over tid.
Dette kan igjen ha betydning for synlige aldringstegn som rynker, tap av hudens spenst og generell fysisk forfall.
Forskerne er imidlertid tydelige på at effekten er marginal, og at livsstil fortsatt spiller den største rollen.
Her er forskjellen
Det er personer med blodtype B som i studien viser tegn til noe langsommere biologisk aldring.
En mulig forklaring er at kroppen hos denne gruppen ser ut til å reparere celleskader mer effektivt.
Funnene får delvis støtte fra en japansk studie publisert i Experimental Gerontology, der personer med blodtype B i snitt ble funnet å kunne ha noe lengre levetid enn andre grupper.
Ikke entydige svar
Samtidig advarer forskere mot å trekke bastante konklusjoner.
En annen studie, publisert i BMC Medicine, har nemlig koblet blodtype A og B til økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer og magekreft.
Aldring skjer i rykk
Parallelt peker forskere ved Stanford University på at aldring ikke skjer jevnt.
I stedet ser kroppen ut til å gjennomgå to markante «alderssprang» – først i midten av 40-årene og deretter tidlig i 60-årene.
Disse periodene kjennetegnes av store molekylære endringer og kan forklare hvorfor mange plutselig føler at aldringen skyter fart.
Konklusjonen er klar: Genetikk kan spille en rolle – men det er fortsatt hverdagsvalgene som betyr mest.
