Martine Skipper
Når du ikke har overskudd til hverken venner eller hobbyer, handler det sjelden om vanlig slitenhet. Dette er hva kroppen din prøver å si fra om.
Er du så utslitt at selv enkle hverdagsoppgaver føles som å bestige et fjell? Da kan det være at kroppen og sinnet ditt prøver å si fra om noe langt mer alvorlig enn vanlig slitenhet.
Typiske symptomer på utbrenthet er følelsen av å være fysisk, følelsesmessig og mentalt utslitt på grunn av en langvarig krevende jobbsituasjon. Utbrenthet regnes ikke som en medisinsk sykdom, men som et yrkesfenomen, og Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer det som et syndrom forårsaket av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en vellykket måte.
Prosessen utvikler seg ofte over flere år, og tilstanden rammer mennesker på tvers av alle yrkesgrupper – særlig i jobber med nær følelsesmessig og sosial kontakt med andre.
Det skriver NHI.
Når kropp og sinn slår alarm
Når utbrentheten rammer, er det spesielt tre begreper som står sentralt: følelsesmessig utmattelse, følelsesmessig distansering og redusert personlig yteevne.
Det skaper en vond spiral som ikke bare svekker prestasjonene på jobben, men som også kaster mørke skygger over privatlivet. Kroppen sender ut tydelige varselsignaler som hodepine, anspente muskler, trykk over brystet, hjertebank, kvalme, svimmelhet, konsentrasjonsvansker og fordøyelsesplager.
Søvnmønsteret og appetitten endrer seg, du blir lettere syk, og kveldene preges av en enorm fysisk slithet der du simpelthen ikke orker å gjøre noe på fritiden.
Hvorfor rammes vi, og hvem er mest utsatt?
Årsakene til at flammen slukner er sammensatte, men mangel på kontroll over egen arbeidshverdag, uklare forventninger, dysfunksjonell dynamikk med mobbing eller konflikter, samt ubalanse mellom innsats og belønning er gjengangere.
Mayo-klinikken peker på at utbrenthet kombinerer mental utslitthet med en gnagende tvil på egen kompetanse, noe som ofte fører til at man blir kynisk, irritert på kollegaer og søker unnvikelse gjennom mat, alkohol eller medikamenter.
Forskning viser også at yngre arbeidstakere, personer med urealistisk høye forventninger, og kvinner i aldersgruppen 35–44 år er ekstra utsatte – sistnevnte ofte på grunn av ufordelaktige arbeidsvilkår og livssituasjoner.
Samtidig viser studier at andelen utbrente faktiske blir lavere med økende alder. Det er dessuten avgjørende at en lege utelukker andre tilstander som angst, depresjon eller kronisk utmattelsessyndrom, da utbrenthet i motsetning til depresjon ikke kjennetegnes av mangel på selvtillit, håpløshet eller selvmordstanker.
Veien ut av mørket og tilbake til overskuddet
For å starte veien tilbake må du først forstå hva som utløste tilstanden, ta kontakt med både lege og arbeidsgiver, og undersøke om det kan gjøres konkrete endringer på arbeidsplassen – der god kommunikasjon, passende bemanning, anerkjennelse og autentisk lederskap er nøkkelingredienser.
Du kan også ta grep selv ved å bli flinkere til å lytte til kroppen, ta pauser, sette tydelige grenser og hente støtte fra nettverket ditt. Ved å øke selvbevisstheten rundt hva som stresser deg, fokusere på det du liker ved jobben, samt ta i bruk verktøy som trening og mindfulness, kan du gradvis bygge opp igjen humøret, overskuddet og kontrollen over ditt eget liv.
