Hudlege advarer: Du gjør garantert denne solkrem-feilen

Den gylne sommersolen bringer med seg en etterlengtet varme, men under de glitrende strålene skjuler det seg også en usynlig risiko. Hvert år søker tusenvis mot solsteken i håp om glødende hud, ofte helt uvitende om de usynlige skadene som oppstår under overflaten.

I en artikkel publisert av det danske magasinet Alt, tar overlege i dermatologi ved Aalborg Universitetshospital, Peter Bjerring, et oppgjør med alt man tror man vet om solbeskyttelse.

Internett florerer av motstridende råd, og mange luller seg inn i en falsk trygghet når solen titter frem. Sannheten er at huden utsettes for konstante angrep hvis man ikke kjenner de faktiske spillereglene for UV-stråling.

Sannheten om solfaktor og kosmetisk juks

Når kosmetiske selskaper tester SPF på laben, bruker de hele 5–6 ganger mer krem enn det som normalt påføres i hverdagen. Det betyr at en faktor 50 i realiteten overhodet ikke beskytter huden 50 ganger lenger, men kanskje bare 10 ganger lenger, avhengig av hvor gjerrig man er med doseringen.

Overlegen råder derfor alle til å smøre på så mye man overhodet kan og velge en så høy faktor som mulig, selv om man aldri vil oppnå det tallet som faktisk står på flasken. EU har for øvrig bestemt at produkter over faktor 50 skal merkes med 50+, noe som betyr at en slik tube i realiteten kan skjule en faktor på helt opptil 74 eller 94.

Skjoldet i sminken og myten om tynne skyer

Konsistensen på solkremen har også stor betydning; tynne kremer gir ofte et altfor tynt beskyttelseslag, mens tykkere og fetere kremer etterlater en mer robust hinne.

Det finnes to hovedtyper beskyttelse: kjemisk solkrem, som inneholder stoffer som absorberer UV-lyset og lar sine egne molekyler ødelegges for å redde huden, og fysisk (mineralsk) solkrem, som inneholder partikler tilsvarende hvit maling som reflekterer strålene bort.

Det mange ikke vet, er at det også er god beskyttelse i vanlig sminke fordi jernoksidene som gir fargepigmenter absorberer og speiler lyset med en effekt helt opptil faktor 15. Likevel må ingen la seg lure av overskyet vær; et tynt skylag slipper gjennom opptil 80 % av de skadelige strålene, og en hatt fjerner bare det direkte lyset, ikke de 20–30 prosentene med indirekte stråling som reflekteres fra bakken.

Kampen mot klokken og hudens nødbrems

Hvor lenge solkremen overlever på huden avhenger helt av hvor intens solen er akkurat den dagen, men i uavbrutt, direkte sol kan de aktive molekylene lett være fullstendig oppbrukt på et par timer.

Hvis huden blir brun, er det faktisk et bevis på at solfaktoren ikke har virket ordentlig og at huden har satt i gang en ren krisereaksjon for å overleve, noe som overhodet ikke er sunt for den. Strålene skader huden på tre brutale måter: de punkterer hull i cellemembranene, ødelegger kollagenet slik at huden eldes fortere, og de kan hamre løs på selve DNA-molekylene, noe som danner forstadier til hudkreft.

Heldigvis er solkremen som ble påført om morgenen ikke automatisk borte etter åtte timer hvis man har jobbet innendørs, siden molekylene ikke har hatt sollys å kjempe mot, og man slipper derfor problemet med å måtte påføre ny solkrem oppå sminken før hjemreisen.

Slik overlever du på stranden

Når en hel dag tilbringes i det åpne landskapet eller på stranden er presset fra strålene nådeløst i forhold til i en by der bygninger gir konstant skygge. På stranden må det smøres på nytt hver andre time, spesielt fordi man svetter bort kremen og gnir vekk barrieren når ansiktet tørkes med håndkleet.

Den absolutt beste beskyttelsen er å dekke seg til med klær, solbriller og en bredbremmet hatt, og hvis det er bekymring rundt D-vitamin, bør dette heller tas som vitaminpiller. Overlege Peter Bjerring slår fast at den beste solkremen uansett er den man faktisk ender opp med å bruke – for hvis en krem svir i øynene eller koster skjorta, blir den liggende i skapet, og da gir den null beskyttelse.