Hvorfor får vi hodepine og migrene, og hva kan hjelpe

Hodepine kan komme snikende som en trykkende, kjedelig smerte, eller slå til som en bankende puls som gjør det vanskelig å tenke. Mange beskriver det som om hodet er i en skrustikke. Men her er noe som virker rart: Hjernen din kan faktisk ikke føle smerte. Likevel gjør det vondt i hodet. Hvordan henger det sammen?

En barne nevrolog, altså en lege som jobber med hjernesykdommer hos barn og unge, forklarer at hodesmerter er komplisert, men at forskere kjenner til noen viktige mekanismer som ligger bak. Og det finnes også konkrete ting du kan gjøre for å både lindre smerte og redusere risikoen for at den kommer tilbake.

Hjernen kjenner ikke smerte, men alt rundt den gjør

Når du får vondt i hodet, er det ikke selve hjernen som verker. Hjernen har ikke smertefølere. I stedet er det andre deler av hodet som sender smertesignaler, for eksempel blodårer og vev som beskytter og omgir hjernen.

Disse strukturene har nerver som kan registrere irritasjon, betennelse eller skade. Når de blir påvirket, kan de slippe ut kjemiske stoffer som gjør at nervene sender elektriske signaler til hjernen. Hjernen tolker signalene som smerte, og du opplever det som hodepine.

Hvorfor får du også andre symptomer

Når hjernen registrerer smerte, setter den ofte i gang en hel pakke med reaksjoner i kroppen. Det kan forklare hvorfor hodepine ikke bare er vondt, men også kan gi andre symptomer som tretthet, tårevåte øyne, rennende nese, kvalme og at lys og lyd kjennes ekstra ubehagelig.

Forskere vet ikke helt hvorfor vi utviklet slike reaksjoner, men noen tror det kan være en måte kroppen tvinger oss til å gjøre ting som reduserer risikoen for nye anfall. Hvis du blir sliten, vil du kanskje hvile mer. Hvis du blir kvalm, spiser du kanskje mindre av ting som kan trigge smerter. Det er en teori, men ikke noe man har fasit på.

Hodepine er ofte et tegn på at kroppen er under press

Hodepine kan være kroppens signal om at noe er ute av balanse. Mange ulike typer stress kan påvirke nervesystemet og blodårene i hodet og nakken, og det kan sette i gang hodesmerte.

Vanlige årsaker kan være infeksjoner, allergier, hormonforandringer i puberteten eller i forbindelse med menstruasjon, søvnmangel, for lite væske, at du hopper over måltider, eller at du får i deg mye koffein eller alkohol. Følelser kan også spille inn. Angst, tristhet eller høyt stressnivå kan påvirke kroppen på en måte som gjør at hodepine lettere oppstår.

Til og med vær og trykkendringer kan spille en rolle. Mange opplever for eksempel at sinus trykk eller raske værskifter gjør at hodet begynner å verke.

Migrene er en egen type hodepine

Migrene er mer enn vanlig hodepine. Den kjennes ofte som pulserende eller bankende smerte og kan gjøre det vanskelig å fungere normalt. Kvalme, oppkast og sterk følsomhet for lys og lyd er også vanlig. Mange blir ekstra irritable eller føler seg “rar” i kroppen både før og etter anfallet.

Ifølge nevrologen har omtrent én av elleve barn opplevd migrene. Det er altså ikke uvanlig, selv om mange tror det bare gjelder voksne.

Migrene oppstår når systemet som vanligvis tolker og regulerer smerte, reagerer for kraftig. Det betyr at kroppen kan tolke vanlige signaler som farlige eller smertefulle. Mange faktorer kan påvirke dette, både miljø og gener. Migrene går ofte i familier. Hvis en forelder eller søsken har migrene, er sannsynligheten større for at du også kan få det.

Hva kan hjelpe mot hodepine og migrene

For å få riktig behandling må man først forstå hvilken type hodepine man har. Migrene er ofte det som gjør at både barn og voksne oppsøker lege, fordi den kan bli så kraftig at man må stoppe helt opp.

Når det gjelder hva som kan forebygge, er det noen grunnregler som ofte hjelper mange:

Regelmessig drikke med vann gjennom dagen kan redusere risikoen. Det samme gjelder å begrense koffein, spise jevnt, få nok søvn og ha en viss fysisk aktivitet. Hodepine trives ofte i uregelmessighet.

Når smerten først kommer, kan vanlige smertestillende midler som ibuprofen ofte hjelpe ved milde til moderate plager. I noen tilfeller kan det være nødvendig med reseptbelagte medisiner, særlig hvis det er migrene eller hyppige anfall. Det finnes også medisiner som brukes forebyggende, altså for å redusere hvor ofte og hvor kraftig hodepinen kommer.

Nevrologen trekker også fram at behandling ikke alltid handler om tabletter. Fysioterapi kan være nyttig hvis muskulatur i nakke og skuldre spiller inn. Samtaleterapi eller teknikker for stressmestring kan hjelpe når anfallene henger sammen med stress eller belastning. Det finnes også teknologiske hjelpemidler som stimulerer ulike deler av nervesystemet for å redusere smerte eller forebygge anfall.

Når bør man snakke med lege

Det er lurt å snakke med lege hvis hodepine er nytt for deg, hvis den endrer seg i styrke eller type, eller hvis du opplever at den begynner å påvirke hverdagen din.

Noen ganger kan det være nødvendig med blodprøver eller bilder av hodet for å utelukke andre sykdommer, særlig hvis det er symptomer som skiller seg fra det vanlige. Tidlig vurdering kan gjøre det lettere å finne riktig behandling og forebygging. Det skriver popular science.

Det viktigste å huske

Hodepine handler sjelden om at “noe er galt med hjernen”. Som oftest er det nervesystemet, blodårene og vevet rundt hjernen som reagerer på stress, uregelmessighet eller triggere. Migrene er en mer spesifikk og ofte arvelig tilstand, men den kan håndteres med riktig strategi.

Å være bevisst på søvn, væske, mat og stress kan være en enkel start. Og hvis hodepine blir et mønster, er det helt riktig å få hjelp tidlig, slik at du kan få en plan som faktisk fungerer.