Martine SkipperJean trodde bare ektemannen var blitt gretten, men sannheten knuste henne.
Noen ganger starter tragedier med små, nesten uskyldige forandringer. Et nytt humør, en annen tone, en mer irritert hverdag, ting man lett overser før det er for sent.
Ifølge Unilad fortalte Jean Gurrey fra Essex i Storbritannia at ektemannen Mark alltid hadde vært en som klager i det små. Det var en del av sjarmen hans, egentlig. Han kunne irritere seg over været, nyhetene eller naboene, og familien pleide å le av det.
Men mot slutten av 2022 merket Jean at noe var annerledes. Den godmodige humoren hans forsvant, og klagingen fikk en skarp og sint tone. Samtidig begynte Mark å oppleve merkelige symptomer: små anfall og rare musikksnutter i hodet som ingen andre hørte.
«Han sa det skjedde to-tre ganger i uka», fortalte Jean.
«Noen ganger bare noen sekunder. Han mente det ikke plaget ham – han syntes nesten det var litt artig.»
Den forferdelige sannheten
Da Mark til slutt tok en CT-skanning, fikk paret den sjokkerende beskjeden: han hadde en hjernesvulst.
I januar 2023 ble han diagnostisert med glioblastom, en svært aggressiv form for hjernekreft. Han gikk gjennom kirurgi, strålebehandling og cellegift under NHS, men bivirkningene var brutale.
En stund virket det som om behandlingen hjalp – svulsten krympet, og personligheten hans kom tilbake. Men bare en måned senere slo sykdommen tilbake, hardere enn noen gang.
«Onkologen sa det ikke var noe mer de kunne gjøre», forteller Jean. «Svulsten hadde kommet tilbake veldig aggressivt.»
I februar 2024 døde Mark, 70 år gammel.
Kona kjemper videre
Etter ektemannens død bestemte Jean seg for å bruke sorgen til noe godt. Hun jobber nå med Brain Tumour Research, en britisk veldedighetsorganisasjon som støtter forskning på hjernesvulster.
Golfklubben hvor Mark spilte i årevis, samlet inn over 2000 pund i hans minne. Jean håper historien deres kan hjelpe andre til å se faresignalene tidligere.
«Selv de minste tegnene kan være avgjørende», sier hun. «Med mer forskning kan vi finne behandlinger som er mildere og gir familier håp.»
En påminnelse til oss alle
Marks historie minner oss om hvor viktig det er å lytte til kroppen, og til hverandre. Selv i sorgen fant Jean en måte å skape mening på, og håper nå at hennes historie kan redde liv.
«Om noen kan oppdage sykdommen tidligere på grunn av det vi opplevde, så er ikke alt forgjeves,» sier hun.
