Martine Skipper
Ferske resultater viser at de som gjennomfører den gratis testen får dramatisk bedre prognoser.
Kreft kan snike seg innpå helt uten tydelige symptomer, men i helsevesenet pågår en kontinuerlig kamp for å oppdage sykdommen før det er for sent. Tidlig diagnostikk og forebygging står helt sentralt i denne innsatsen.
Ifølge Forskning.no kan deltakelse i et tarmscreeningprogram ha en avgjørende betydning for overlevelse. Tarmkreft er nemlig den nest vanligste kreftformen i Norge, som også er et av landene i verden med høyest forekomst av sykdommen.
Dersom den oppdages tidlig er sjansen for overlevelse stor, mens prognosene faller betraktelig hvis den rekker å spre seg. Nå viser ferske tall fra nabolandet vårt hvor stor forskjell et slikt tilbud kan gjøre.
Dramatisk fall i risiko – men tallene krever edruelighet
I Stockholm og på Gotland har innbyggere mellom 60 og 69 år blitt tilbudt screening helt siden 2008, der man leverer en enkel avføringsprøve for å sjekke etter usynlige spor av blod.
En ny studie av nesten 380.000 svensker fulgt over 14 år viser at det å bli invitert ga 26 prosent lavere risiko for å dø av sykdommen, mens de som faktisk gjennomførte testen hadde hele 43 prosent lavere risiko.
Likevel understreker kreftforsker Edoardo Botteri ved Kreftregisteret hos FHI at man må tolke tallet med en viss forsiktighet. Underveis i studieperioden ble nemlig testmetoden byttet ut, og personer i kontrollgruppen fikk også invitasjon etter hvert, noe som skaper en viss usikkerhet i de statistiske beregningene.
Lav deltakelse tross gratis tilbud
Selv om testen er gratis og enkel å gjennomføre i sitt eget hjem, viser det seg at mange velger å la være. I Norge viser de nyeste tallene fra 2024 at nesten 60 prosent av kvinnene og litt under 50 prosent av mennene deltok.
Forskerne fra den svenske studien påpeker at det også der var rundt en tredjedel som aldri sendte inn prøven sin, noe som gjør det ekstra viktig å belyse hvor effektiv metoden faktisk er for å redde liv.
Diskusjonen om å screene yngre aldersgrupper
De siste årene har man registrert en økning i tarmkreft-tilfeller blant yngre personer, noe som har reist spørsmålet om aldersgrensen for screening bør senkes.
I USA har man allerede begynt å tilby screening fra 45-årsalderen, men Botteri fremholder at økte tilfeller hos yngre ikke automatisk betyr at man bør screene lavere aldersgrupper i Norge. Siden den svenske studien kun undersøkte personer mellom 60 og 69 år, gir den ingen svar på dette.
I tillegg er risikoen under 50 år fortsatt så pass lav at tidligere screening ville krevd at enormt mange friske folk måtte undersøkes, noe som medfører økte kostnader, flere komplikasjoner og større press på helsevesenet.
Et tydelig budskap om veien videre
Selv om de eksakte prosenttallene kan diskuteres på grunn av metodiske antakelser, står det overordnede budskapet fast: screening for tarmkreft virker.
Den svenske studien innordner seg i en allerede sterk rekke med forskning som viser at organisert screening reduserer dødeligheten, og dette underbygger at det norske programmet som startet i 2022 er et svært viktig helsetiltak.
