Det er stille i stua. TV-en står på lavt i bakgrunnen, og kvelden siger inn uten at du merker det.
Ifølge en artikkel publisert av Restaurace Pasticka handler det å sovne på sofaen ikke bare om slitenhet etter en lang dag.
Psykologer mener det kan være knyttet til dype mønstre i hvordan du takler følelser, stress og ansvar – og det er kanskje mer vanlig enn du tror.
Et stille rop om pause
Folk som slukner foran TV-en eller mobilen, er ofte de som lever travle og krevende liv.
De tar ikke signalene fra kroppen på alvor – helt til kroppen selv sier stopp. Sofaen blir et fristed for utmattede multitaskere som aldri klarer å koble helt av.
Mange har hodet fullt av to-do-lister, og legger seg aldri “offisielt” ned – de bare sovner midt i farten. Det er ikke planlagt hvile, men en slags besvimelse i stillhet.
De sovner i kampmodus, og kroppen bruker sofaen som nødbrems.
Ensomhet og følelsesmessig flukt
Mange som sovner på sofaen gjør det for å slippe følelsen av ensomhet.
Det er ofte folk som bor alene eller føler seg litt emosjonelt isolert. Sofaen gir trygghet, stillhet og en slags illusjon av sosial nærhet – som en bro mellom dag og natt.
Det å ha lyd fra TV-en i bakgrunnen kan gi en følelse av selskap, selv om rommet er tomt. I stedet for å gå inn på et mørkt og stille soverom, velger man en slags mellomstasjon hvor det fortsatt er “liv”.
Når sofaen blir en unnskyldning
Søvnen på sofaen kan også handle om å unngå ansvar.
I stedet for å rydde kjøkkenet, dusje eller legge seg ordentlig, velger noen å bare “sjekke ut”. Psykologer kaller dette kognitiv unngåelse – altså å utsette det kjedelige eller krevende.
Sofaen blir et slags psykologisk fristed hvor alt man burde gjøre, blir utsatt. Det føles godt der og da, men det kan gå utover struktur, søvnkvalitet og humør på sikt.
Kanskje er det på tide å reise seg?
Å sovne på sofaen iblant er helt greit.
Men hvis det skjer ofte og erstatter sengen, kan det være lurt å spørre seg hvorfor. Handler det bare om trøtthet, eller prøver du egentlig å flykte fra noe?
Det er ikke sofaen i seg selv som er problemet – det er det den symboliserer, hvis det blir en vane. Noen ganger er det beste du kan gjøre, rett og slett å slå av TV-en og gi deg selv ekte, bevisst hvile.
