De vokste opp uten skjermer, raske løsninger og konstant bekreftelse. Ifølge psykologien har dette gitt mange fra 60- og 70-tallet mentale styrker som er langt sjeldnere i dag.
Akkurat nå leser andre
De klager sjelden høyt, gir ikke opp lett og lar seg ikke stresse av småting.
Mennesker som vokste opp på 1960- og 70-tallet blir ofte beskrevet som mentalt robuste – på en stille og jordnær måte.
Ifølge psykologien handler det om en oppvekst med mindre distraksjoner, mer ansvar og færre snarveier.
Resultatet er mentale styrker som mange mener er sjeldnere i dag.
Her er de syv styrkene psykologer knytter til denne generasjonen:
Les også
1) Høy frustrasjonstoleranse
Hverdagen bød på mer venting, færre snarveier og flere situasjoner uten raske løsninger.
Dette styrket evnen til å håndtere irritasjon, ubehag og langsomme prosesser uten å miste fatningen.
2) Selvstendighet uten konstant behov for bekreftelse
Uavhengighet var forventet, ikke applaudert.
Mange lærte å løse problemer på egen hånd og ta valg basert på verdier, ikke kontinuerlig ytre anerkjennelse.
3) Et funksjonelt forhold til følelser
Selv om følelsesmessig åpenhet ofte var begrenset, utviklet mange evnen til å fungere også når følelsene var sterke.
Les også
Dette ligner det psykologien i dag omtaler som følelsesregulering: å kunne føle, men likevel ta ansvar.
4) Sosial trygghet bygget på ekte samhandling
Sosiale ferdigheter ble utviklet gjennom faktiske møter, uenigheter og samtaler ansikt til ansikt.
Dette ga en grunnleggende sosial selvtillit og evne til å håndtere ulike mennesker.
5) En sterk «klar deg med det du har»-mentalitet
Ressurser var ikke alltid lett tilgjengelige.
Mange lærte å reparere, improvisere og finne løsninger med det som fantes – noe som styrket både handlekraft og mestringsfølelse.
Les også
6) Tålmodighet i lange prosesser
Resultater tok tid, enten det gjaldt arbeid, relasjoner eller mål i livet.
Dette utviklet utholdenhet og evnen til å jobbe langsiktig uten umiddelbar belønning.
7) En jordnær og stabil identitet
Uten sosiale medier, konstant sammenligning og selvpresentasjon, ble identiteten ofte bygget på handlinger, relasjoner og verdier – ikke image eller prestasjon.
Dette er ikke en idealisering av fortiden. Press, begrensninger og utfordringer fantes også den gangen.
Men psykologisk sett har mange fra denne generasjonen utviklet en indre robusthet og stabil selvforståelse som fortsatt gir dem en sterk form for mental motstandskraft.