Mens du satt på terrassen med iskaffen og trodde livet var på sitt mest sommeridylliske, begynte det plutselig å dale hvite, myke dotter fra himmelen. "Snør det?!" tenkte du kanskje, og begynte å google klimapanikk og juni-ski.
Men neida. Dette er ikke værgudene som har klikka – det er bare løvetanna som har fått fnokk.
"Det har vært en liten eksplosjon av fnokk i år. Jeg har fått mye i både håret og munnen", humrer professor i skogbiologi, Line Nybakken, til NRK.
Hva i all verden er fnokk?
Fnokk er det vitenskapelige ordet for "små, grå paraplyfrø som gjør hva de vil".
De sitter øverst på løvetanna, og når den blomstrer ferdig, slipper den løs en sky av lette frø som svever med vinden som om de var på sommerferie fra plantelivet.
Under spesielle forhold – altså lite vind og masse løvetann på en gang – blir det fnokkfest.
Det ser ut som en mild snøstorm, men det eneste som fryser, er kanskje tålmodigheten til pollenallergikere. Eller... nei, ikke engang dem. For dette er ikke pollen, det er frø.
"Det er ikke farlig", forsikrer Nybakken. "Kanskje bare litt irriterende for folk med nyvasket utemøblement."
Naturen har talt: Klipp ikke gresset!
Biolog Jan-Ingar Båtvik er nærmest fnokk-begeistret.
"Dette er viktig, sier han. Har du løvetann i hagen: Ikke klipp gresset nå. Det er insektsbo og frøfestival på gang."
WWF nikker samtykkende fra sidelinjen, og biologene rister oppgitt på hodet over folk som slår blomstereng før sankthans. Det blir omtrent som å rive opp juletreet 23. desember.
Mer fnokk fremover?
Fenomenet skjer ikke hvert år, men klimaendringene kan gi oss mer fnokk i fremtiden. Løvetanna er nemlig en hardfør jævel som overlever både tørke og hetebølger bedre enn det meste annet i hagen din.
"Den vil nok klare seg veldig bra, så vi kan trolig forvente enda mer fnokk", sier Nybakken.
"Enten du liker det eller ikke."
Så i stedet for å rote frem snøskuffa igjen eller true med gressklipperen:
Finn fram kameraet og nyt naturens rare påfunn. For hvem vet – kanskje fnokken blir det nye nordlyset?
