Sofie HansenÅ prøve å ta igjen tapt søvn ved å krype under dyna tidligere kan ende opp med å forverre problemet.
Når trettheten bygger seg opp, virker løsningen enkel: Legg deg tidligere. Men forskning tyder på at nettopp dette ofte kan gjøre problemet verre.
En ny studie fra Københavns Universitet, publisert i BMC Medicine i 2026, viser hvorfor søvnproblemer sjelden handler om én enkelt årsak.
Forskerne ved Center for Complexity and Health analyserte 29 biologiske, psykologiske og sosiale faktorer hos unge voksne mellom 18 og 40 år – og fant at mange av dem forsterker hverandre i negative spiraler rundt dårlig søvn og psykisk stress.
Stress, sosiale relasjoner, røyking, skjermbruk og humør trekker ofte i samme retning. Dermed kan et lite problem raskt utvikle seg til en lengre periode med dårlig søvn.
Sengen kan bli koblet til frustrasjon
En av de viktigste mekanismene bak søvnproblemer er ikke biologisk, men innlært. Dette er grunnlaget for behandlingsmetoden som kalles stimuluskontroll.
Ifølge The Sleep Foundation begynner mange med søvnløshet å forbinde sengen med frustrasjon og våkenhet. Hjernen lærer rett og slett at soverommet er et sted der man ligger våken og prøver å sovne.
Derfor er rådene ofte overraskende: Hvis du ikke sovner innen rundt ti minutter, bør du stå opp igjen og først legge deg når du faktisk kjenner deg trøtt.
En annen sentral del av behandlingen er søvnrestriksjon. Her reduserer man midlertidig tiden i sengen for å øke søvntrykket. Tanken er at kortere, dypere søvn gir bedre restitusjon enn mange timer med avbrutt og urolig søvn.
Dette forklarer også hvorfor det å legge seg tidligere ofte kan slå feil. Ekstra tid i sengen fører ikke nødvendigvis til mer søvn – men kan i stedet gi mer frustrasjon og mer våken tid.
De samme prinsippene går igjen i danske behandlingsanbefalinger for langvarig søvnløshet. Her trekkes søvnhygiene, søvnrestriksjon og stimuluskontroll frem som de viktigste tiltakene, mens faglige retningslinjer understreker at søvnhygiene alene sjelden er nok.
Forskere fant et smalt søvnvindu
Også spørsmålet om hvor mye søvn vi faktisk trenger, har fått ny oppmerksomhet.
I mai 2026 publiserte Nature en analyse basert på nesten en halv million deltakere fra UK Biobank. Ved hjelp av maskinlæring undersøkte forskerne sammenhengen mellom selvrapportert søvnlengde og biologisk aldring i 17 organsystemer.
Resultatet viste et tydelig U-formet mønster: Både for lite og for mye søvn var knyttet til raskere biologisk aldring.
Det mest gunstige søvnvinduet lå mellom 6,4 og 7,8 timer per natt, med noe variasjon mellom kjønn og ulike organer.
Forskerne mener derfor at en stabil søvnrytme innenfor dette intervallet kan være viktigere enn å legge seg tidligere i håp om å «ta igjen» søvn.
