Sofie HansenDet kan ha flere helsefordeler.
De fleste morgener starter likt.
Vekkerklokken ringer, kaffen brygger, og tempoet er høyt fra første minutt.
Noen klarer å spise hjemmefra. Andre tar med seg et brød eller venter til de kommer på jobb.
For mange nordmenn flytter det første måltidet seg lenger og lenger ut på morgenen.
Spørsmålet er om det bare handler om vaner – eller om tidspunktet på døgnet faktisk kan ha en innvirkning på helsen på lang sikt.
Ny forskning tyder på at tidspunktet for dagens første måltid kan spille en større rolle enn mange tror.
Det skriver abczdrowie.
Gyldig fra morgenen av
En omfattende studie fra Massachusetts General Hospital og University of Manchester har fulgt nesten 3000 voksne mellom 42 og 94 år i 22 år.
Ifølge forskerne flyttet deltakerne gradvis måltidene sine til senere på dagen etter hvert som de ble eldre. Samtidig viste det seg en betydelig forskjell.
Folk som spiste frokost tidlig hadde omtrent 90 prosent sjanse til å leve i minst ti år til.
I gruppen som ventet lenger med dagens første måltid, var tallet omtrent 87 prosent.
Forskerne fant også at hver ekstra time med eksponering var assosiert med en økt risiko for død på mellom 8 og 11 prosent.
Forklaringen kan ligge i kroppens indre klokke. Døgnrytmen styrer blant annet hormoner, søvn og stoffskifte.
Når det første måltidet faller sent, kan balansen forstyrres.
Hva med å hoppe over?
En annen studie, publisert i Journal of Cardiovascular Development and Disease, peker på at det å droppe frokosten helt kan være forbundet med større risiko for hjertesykdom og tidlig død.
Når frokosten hoppes over, opplever mange ekstrem sultfølelse senere på dagen, noe som kan føre til overspising og gradvis vektøkning.
Noen studier viser at det å spise færre måltider kan redusere kaloriinntaket på kort sikt.
Flere eksperter mener imidlertid at regelmessige og uregelmessige måltider kan gjøre det vanskeligere for kroppen å holde blodsukkeret stabilt.
Forskerne bak studiene peker på at et tidligere spisevindu kan støtte en mer stabil metabolisme og bedre appetittkontroll.
For nordmenn med travle hverdager kan det være en liten justering å fremskynde frokosten.
Likevel finnes det mye bevis for at denne vanen kan ha en innvirkning på helsen i mange år fremover.
Kilder: Massachusetts General Hospital, Universitetet i Manchester, Journal of Cardiovascular Development and Disease.
