Amandus Molland Karlson
Det vokser i norske hager og langs veikanter, og mange går trolig rett forbi uten å tenke særlig over det. Nå har forskere fått øynene opp for hva det mørke bæret kan brukes til.
Blåbær er kjent for sitt høye innhold av antioksidanter, men det finnes et langt mindre kjent bær som ifølge forskere inneholder omtrent dobbelt så mye.
Ved Universitetet i Oslo undersøker forskere nå om stoffene i bæret kan brukes på en helt annen måte enn i mat.
Ambisjonen er å utvikle en tynn film som kan festes inne i munnen og hjelpe pasienter som får smertefulle munnsår etter kreftbehandling.
Og råvaren finner forskerne nærmest rett utenfor laboratoriet.
Dette er bæret
Det er svartsurbær, også kjent som aronia, forskerne har kastet seg over.
Bærene inneholder store mengder polyfenoler, blant annet flavonoider. Dette er plantestoffer med antioksiderende egenskaper, skriver Titan ved Universitetet i Oslo.
Men det er ikke først og fremst smaken forskerne er interessert i.
– Det er en snerpende smak. Det drar seg til i munnen, sier Helle Wangensteen, professor ved Seksjon for farmasøytisk kjemi ved Universitetet i Oslo.
Nå skal forskerne forsøke å utnytte stoffene i bærene til å løse et problem som kan ramme kreftpasienter hardt.
Vil lage et «plaster» til munnen
Strålebehandling og enkelte andre former for kreftbehandling kan føre til oral mukositt.
Tilstanden innebærer betennelse og smertefulle sår i slimhinnene i munnen. I alvorlige tilfeller kan det bli vanskelig å spise, drikke og snakke.
Forskerne i ADHESYS-prosjektet ønsker derfor å utvikle en selvklebende film som kan plasseres direkte på slimhinnen.
Tanken er at virkestoffer fra svartsurbærene skal frigjøres over tid.
Men veien fra et bær i en hekk til et mulig medisinsk produkt er lang.
Skal bruke det som vanligvis kastes
Forskerne skal først presse bærene. Det spesielle er at det ikke nødvendigvis er saften de er mest interessert i.
I stedet vil de undersøke restene etter pressingen.
– Vi skal presse bærene og bruke restene, ikke saften. Dette er det typiske avfallet i den nordiske juiceindustrien, sier prosjektleder og postdoktor Anna Maccarronello.
Dermed håper forskerne både å finne nyttige virkestoffer og gjøre bruk av råstoff som ellers kan ende som avfall.
Stoffene fra bærene skal deretter kapsles inn i såkalte liposomer. Dette er bittesmå strukturer som kan brukes til å frakte virkestoffer.
Skal 3D-printe løsningen
En av utfordringene er å få behandlingen til å sitte på plass inne i munnen.
Spytt og bevegelser fra tungen gjør dette vanskelig. Derfor arbeider forskerne med en tynn film som kan feste seg til slimhinnen og gradvis frigjøre innholdet.
Neste steg gjør prosjektet enda mer høyteknologisk.
Filmen skal etter planen produseres ved hjelp av 3D-printing.
Det kan åpne for at mengden virkestoff tilpasses den enkelte pasienten.
– Bioprinting blir veldig spennende med tanke på persontilpassede medisiner. Vi kan mate bioprinteren med akkurat riktig mengde virkestoff. Dermed kan vi skreddersy produktet til pasienten, sier professor Marianne Hiorth ved Farmasøytisk institutt.
Lang vei igjen
Forskerne er fortsatt på et tidlig stadium, og det er derfor for tidlig å si om svartsurbær faktisk vil ende opp som behandling for pasienter.
Prosjektet viser likevel hvordan en svært vanlig plante kan bli utgangspunktet for ny legemiddelteknologi.
For forskerne er kontrasten stor. Først plukkes bærene fra en hekk. Deretter tas de med inn på laboratoriet, hvor innholdet skal undersøkes, kapsles inn og kanskje en dag inngå i et persontilpasset produkt.
– Vi synes det er fantastisk. Vi henter virkestoffet her ute på gaten og kan gå inn i et høyteknologisk bygg med nye labber og fortsette jobben, sier Hiorth.
