Jens Asbjørn Bøgen
Den tidligere ungarske statsministeren ble ansett som en av de mest Kreml-vennlige stemmene i europeisk politikk.
Nye påstander antyder at Ungerns tidligere statsminister Viktor Orbán samarbeidet med det kommunistiske hemmelige politiet i sin ungdom.
Ifølge en undersøkelse utført av den ungarske journalisten Szabolcs Panyi skal den erfarne høyrepolitikeren ha skrevet konfidensielle etterretningsrapporter om medsoldater under sin obligatoriske militærtjeneste.
Panyi baserte sin rapport på et eksplosivt vitnesbyrd fra Miklós Németh, som ledet landets regjering fra 1988 til 1990. I en formell uttalelse datert mars 2026 mintes Németh en presserende privat orientering som fant sted kort tid før Ungarn holdt sine første frie nasjonale valg i 1990.
Ingen fysiske informantrapporter skrevet eller signert av Orbán er blitt oppdaget eller autentisert, og vitnesbyrdet etablerer ikke dokumentarisk bevis for at han opererte som en aktiv agent for det hemmelige politiet.
De forsvunne mappene
Ifølge Németh overleverte forsvarsminister Ferenc Kárpáti ham tre håndskrevne, signerte overvåkingsmeldinger under orienteringen i 1990. Dokumentene fulgte rekrutter stasjonert i Zalaegerszeg, og beskrev i detalj soldatenes daglige oppførsel sammen med deres politiske overbevisninger, privatliv og religiøse tro.
Németh erkjente at han ikke kunne verifisere signaturene, selv om han var sikker på at han gjenkjente den unge rekruttens håndskrift. Han returnerte mappene umiddelbart uten å ta kopier, og deres nåværende oppbevaringssted er ukjent.
Panyis undersøkelse åpnet for muligheten for at de originale mappene nå kan befinne seg i Moskva-arkiver. Orbáns kontor slo tilbake, avviste påstandene som fabrikkerte og gjentok at selv om kommunistisk kontraetterretning forsøkte å rekruttere Orbán under hans militærtjeneste, nektet han og ble i stedet selv mål for statlig overvåking.
Németh ventet i flere tiår med å stå frem. Etter nylige lovendringer som utvider tilgangen til historiske dokumenter, overførte den tidligere statsministeren sin skriftlige beretning til Statsarkivet for sikkerhetstjenestens historie.
Trøbbel i New York
Timingen kunne knapt vært verre. I Washington lobber Donald Trumps administrasjon aktivt for å gjøre Orbán til FNs neste generalsekretær, og regner med støtte fra Russland og Kina.
Flere europeiske regjeringer har allerede signalisert sterk motstand. I Kyiv møtte ukrainske tjenestemenn den mulige nominasjonen med åpen latterliggjøring, og pekte direkte på hans lange historie med å nedlegge veto mot avgjørende beslutninger innenfor Den europeiske union.
Siden ethvert troverdig kandidatur til FN-lederskapet er avhengig av konsensus i Sikkerhetsrådet og bred diplomatisk støtte, kan uavklarte påstander om kasernedokumenter fra fire tiår siden ytterligere komplisere disse internasjonale utsiktene.
