De hvite veistripene kan forsvinne: Slik kan det påvirke kjøringen din

De velkjente hvite linjene i veibanen har vært en fast del av trafikkbildet i flere tiår. Nå testes en løsning som kan gjøre dem overflødige – og som kan få stor betydning for hvordan du opplever kjøring i mørket.

I Spania pågår det forsøk med selvlysende veimerking. I stedet for tradisjonell, hvit maling med reflekterende glassperler, brukes et spesielt pigment som lades opp av dagslys. Når mørket faller på, avgir merkingen lagret lys og blir synlig uten at den er avhengig av bilens frontlykter.

Det melder Presse-citron.

I dag fungerer veistriper ved at de reflekterer lys fra kjøretøy. Under normale forhold gir det god synlighet, men effekten svekkes på dårlig opplyste strekninger og i kraftig regnvær. Nettopp her kan den nye teknologien få sin største fordel.

Forsøkene i Spania skal gi svar på flere viktige spørsmål: Hvor godt synes merkingen på lang avstand? Hvordan fungerer den på våt asfalt? Og hvor slitesterk er den over tid? Veibanen utsettes daglig for tung trafikk, temperatursvingninger og krevende værforhold – noe materialene må tåle dersom løsningen skal være aktuell i stor skala.

Men selv om resultatene skulle være positive, er det ikke gitt at selvlysende veimerking raskt blir standard. Nye løsninger krever godkjenning og tilpasning av regelverk. I tillegg vil en omfattende oppgradering av veinettet være både kostbar og tidkrevende.

Økonomi blir derfor en nøkkelfaktor. For at investeringen skal forsvares, må den dokumenteres å gi tydelige gevinster – særlig i form av bedre trafikksikkerhet. Dersom teknologien bidrar til færre ulykker og bedre sikt i mørket, kan det styrke argumentene for videre satsing.

Spania tester også andre visuelle grep for å påvirke trafikken. Ett av tiltakene kalles «dragens tenner». Her males store, hvite trekanter langs veikanten slik at kjørefeltet ser smalere ut enn det faktisk er. Effekten er psykologisk: Når veien oppleves trangere, senker mange bilister farten automatisk.

Tiltaket krever verken fartshumper eller ekstra skilting, men utnytter hvordan vi mennesker tolker omgivelsene visuelt.

Utviklingen viser at selv noe så etablert som veistriper ikke nødvendigvis er hugget i stein. I fremtiden kan veimerkingen bli både mer synlig og mer effektiv – spesielt når mørket legger seg over veiene.