Langs isdekte kyster og snøfylte vidder har sledehunder vært med mennesker på livsviktige reiser i tusenvis av år.
Der hvor ingen veier finnes, har hunder vært transportmiddel, jaktkamerat og livline i generasjoner.
En ny studie omtalt i Popular Science avslører at Grønlandske sledehunder – Qimmit – kan være nøkkelen til å løse et av arktis’ største mysterier: Hvem kom egentlig først til Grønland?
Funnene viser at disse hundene ikke bare er blant verdens eldste, men også bærer på spor etter hvordan mennesker har beveget seg over isen i tusenvis av år.
Verdens eldste trekkhund?
Qimmit, den grønlandske sledehunden, har vært menneskets følgesvenn i ekstreme forhold i minst 1000 år, og har aner helt tilbake til Øst-Sibir for hele 9500 år siden.
I motsetning til moderne huskyer og malamuter, som ofte blandes med andre raser, har Qimmit vært avlet for én ting: å trekke sleder for grønlandske jegere og reisende.
De har levd isolert, jobbet med de samme menneskene i generasjoner – og bærer på et helt spesielt DNA.
Sledehunder som historiefortellere
Ved å analysere genene fra både gamle og moderne hunder kunne forskere følge Qimmeqs ferd fra Sibir, over Alaska og Canada, og til slutt til Grønland.
Resultatene tyder på at inuittene kan ha ankommet Grønland opptil 200 år tidligere enn man tidligere trodde – lenge før vikingene kom seilende.
Dette kan endre hele fortellingen om hvem som først bosatte seg i Arktis.
En nesten glemt bosetting
I nordøst-Grønland fant forskerne tegn til en menneskelig bosetting som tidligere bare var vagt antydet.
Genanalysene av Qimmit avslørte innavl, liten genetisk variasjon og spor etter sult – og dermed også et tidligere ukjent kapittel i menneskets historie i Arktis.
Det mest overraskende? Til tross for mange forsøk på å krysse Qimmit med ulver, fant forskerne nesten ingen ulve-DNA i dagens hunder.
Hunder med fremtid og fortid
Selv om snøskutere har tatt over mye av jobben i dag, har Qimmit fortsatt en viktig plass i Arktis – både som arbeidskraft og som levende historiebok.
Forskerne håper det nye innblikket i sledehundens historie vil bidra til å bevare rasen for fremtiden. Som forsker Tatiana Feuerborn sier: "Snøskutere går tom for bensin. Hunder gjør ikke det. Dessuten kan heller ikke en snøskuter lukte sel eller isbjørn."
