Forside NYHETER Desember er bulkemåneden: Slik unngår du dyre ryggeuhell

Desember er bulkemåneden: Slik unngår du dyre ryggeuhell

Vinterdæk, vinter, winter, trafik, traffic, driving, sne, snow
K-FK/Shutterstock

Jul og stress gir flere bulker: Dette bør du huske.

Akkurat nå leser andre

Desember er måneden der mange av oss blir litt ekstra travle – og det merkes på parkeringsplassene. Tall fra Finans Norge viser at ryggeuhell og påkjørsler av parkerte biler topper statistikken akkurat nå.

Bare i løpet av de siste fem årene har det skjedd over 65 000 slike hendelser i desember alene. Det er ikke rart måneden ofte omtales som «bulkemåned nummer én», med en liten glimt i øyet. Det skriver Elbil24.

Travle dager + mye trafikk = flere uhell

Når julehandelen tar av og flere biler enn vanlig er ute samtidig, øker risikoen. I tillegg kommer mange av de ekstra bilene fra personer som vanligvis ikke kjører like ofte ellers i året.

Kombinasjonen av uvane, stress og trange parkeringsområder gjør desember til en dyr måned for bilister.

Teknologien hjelper – men den er ikke feilfri

Roger Ytre-Hauge, fagsjef i Frende Forsikring, mener en viktig forklaring kan være at vi har blitt altfor komfortable med bilens hjelpemidler.

Les også

Mange sjekker kameraet raskt, hører etter pipene, og regner med at bilen varsler alt som kan være i veien. Problemet er at systemene ikke alltid fanger opp alt. Derfor advarer han tydelig:

«Du kan ikke bare stole på sensorene i bilen din,»

Han forklarer at uhell ofte skjer i det øyeblikket man tror man har full kontroll:

«Vi småstresser, sjekker sensorkameraet og kjører. Men plutselig kommer det en kant kameraet ikke så, eller en annen bilist som var like travel som deg inn på parkeringsplassen. Da skjer det brått et uhell, og det blir fort dyrt. Du kan rett og slett ikke stole 100 prosent på kameraene,»

Skadene koster enorme summer

Konsekvensene er ikke bare irriterende – de er dyre. De siste fem julemånedene har denne typen skader passert 850 millioner kroner. I

Les også

en Norstat-undersøkelse gjort for Frende oppgir 15 prosent at de stoler helt på parkeringssensorene sine. De fleste (74 prosent) stoler bare delvis på dem, mens 11 prosent har liten tillit.

Det er kanskje ikke så rart, ifølge Ytre-Hauge:

«Sensorer er bare teknologi. Plutselig piper de ikke når de skal, eller reagerer feil. Kameraer blir også skitne, akkurat som resten av bilen din. Da fungerer de dårligere. Teknologien er et godt hjelpemiddel, men det kan ikke erstatte et årvåkent blikk til siden og bak,»

Et enkelt, men effektivt råd er derfor å sørge for ren bil. Skitne kameraer, sensorer og ruter gir dårligere sikt og svakere varsling – akkurat når du trenger det mest.

Autoparkering fungerer, men ikke overalt

Flere moderne biler kan parkere nesten helt på egen hånd, enten fra førersetet eller via app. Slike systemer virker ofte imponerende når de testes på store, åpne plasser der det er god klaring.

Les også

I virkelige juleparkeringer er det gjerne trangt, kaotisk og fullt av folk som haster videre. I tillegg er det fortsatt mange eldre biler på veiene – uten denne teknologien – og de er sannsynligvis en del av tallgrunnlaget fra Finans Norge.

Dette krasjer vi mest i

Uhellene i desember går igjen i samme mønster. Topplisten ser slik ut:

  • annen bil – 41 prosent
  • veikant – 39 prosent
  • vegg/stolpe i parkeringshus – 24 prosent

Som fagsjefen sier det:

«Hele topp-tre-lista er typiske desemberulykker som vi kommer til å få inn mange av de neste ukene,»

Hvem stoler mest på bilens systemer?

Undersøkelsen viser også store regionale forskjeller i hvor mye folk stoler på sensorer og kameraer. Høyest tillit finner man i:

Les også

  • Oslo – 26 prosent
  • Troms – 20 prosent
  • Vestfold – 19 prosent
  • Finnmark – 19 prosent
  • Akershus – 17 prosent
  • Nordland – 17 prosent
  • Rogaland – 16 prosent
  • Trøndelag – 15 prosent
  • Vestland – 14 prosent
  • Østfold – 13 prosent
  • Møre og Romsdal – 11 prosent
  • Innlandet – 11 prosent
  • Buskerud – 9 prosent
  • Agder – 7 prosent
  • Telemark – 0 prosent
    Kilde: Frendeundersøkelsen
Ads by MGDK