Et nesten komplett hundeskjelett har blitt funnet i en hule i Sør-Frankrike, og dette funnet har fått forskere til å revurdere hva vi egentlig vet om forholdet mellom mennesker og hunder.
Illustrert Vitenskap forteller om dette oppsiktsvekkende funnet, som viser at hunder ikke bare var kjæledyr – men også jaktpartnere, pasienter og offer for vold.
Skjelett i hulen
Langt inne i Baume Traucade-hulen i Sør-Frankrike fant forskere skjelettet av en voksen hunnhund som veide rundt 26 kilo og var 62 cm høy.
Funnet ble gjort av forskere ved Institute of Natural Sciences i Belgia.
Denne hunden levde trolig for mellom 16 000 og 15 300 år siden, ifølge radiokarbondatering.
Forskerne tror den var en del av de såkalte paleolittiske hundene – tidlige, halvville hunder som levde tett på mennesker under istiden.
Men dette var ikke bare en villhund. Spor på skjelettet viser at hunden har fått pleie og omsorg – samtidig som hun også ble utsatt for dødelig vold.
Omsorg og drap
Flere av hundens ryggvirvler var brukket, men hadde grodd.
Det tyder på at hun fikk hjelp til å overleve. Kanskje var hun en følgesvenn, eller ble brukt i jakt.
Samtidig hadde hun to stikk i skulderen – trolig fra et spyd eller en pil. Et dødelig angrep. Slike sår har man også funnet på byttedyr fra samme periode.
Fra ulv til kjæledyr
I studien som er publisert i tidsskriftet Quaternary Science Reviews, skriver forskerne at folk i steinalderen begynte å ta med seg ulvevalper hjem og temme dem som kjæledyr.
Dette var starten på det vi i dag kjenner som hundehold.
Det nevnes også at hunder fulgte med mennesket helt til Amerika.
Europas hundehistorie
For over 7000 år siden begynte hunder å spre seg i Europa fra flere kanter.
Noen kom fra Midtøsten, trolig som en del av en folkevandring, mens andre kom sørfra via Karelen i dagens Finland.
Når disse to hundegruppene møttes i Europa, førte det til stor genetisk variasjon. Dette mangfoldet holdt seg i flere tusen år, men for rundt 4000 år siden skjedde det en endring:
én bestemt hundelinje begynte å dominere, mens mange andre forsvant.
Det var starten på utviklingen av mange av de hunderasene vi kjenner i dag – som labradorer, puddler og andre europeiske typer.
Historien er mer kompleks enn vi trodde
Funnet av den 16 000 år gamle hunden viser at forholdet mellom mennesker og hunder var både nært og sammensatt allerede i istiden.
Det handlet ikke bare om kos og selskap, men også om samarbeid, pleie – og i noen tilfeller vold. Forskernes videre analyser av hundens DNA kan gi enda flere svar på hvor dypt dette båndet egentlig gikk, og hvordan det har formet utviklingen av dagens hunder.
Det er med andre ord fortsatt mye vi har igjen å lære av våre eldste firbeinte følgesvenner.
