Dette kan endre arverekkefølgen

Selv om kong Haakon og resten av familien var i dyp sorg etter å ha mistet en kjær far, ektemann og bestefar, var det samtidig en rekke nøye fastsatte protokoller som måtte følges.

For i et monarki stopper ikke de formelle pliktene opp – selv på en av familiens aller tyngste dager.

Umiddelbart tronskifte

Da kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet klokken 06.35 fredag morgen, skjedde tronskiftet umiddelbart. I samme øyeblikk ble kronprins Haakon Norges nye konge.

Det kreves nemlig verken kroning eller seremoni for at en ny norsk monark skal overta tronen. Arverekkefølgen er fastsatt i Grunnloven, og dermed var det aldri noen tvil om hvem som skulle føre monarkiet videre.

Valgte navn og valgspråk

Senere fredag møtte den nye kongen regjeringen i ekstraordinært statsråd på Slottet. Der kunngjorde han at han hadde valgt kongenavnet Haakon VIII og ville videreføre valgspråket «Alt for Norge».

Mette-Marit ble samtidig dronning, mens Ingrid Alexandra fikk en helt ny og svært viktig rolle.

Telefonen klokken syv

Statsminister Jonas Gahr Støre har fortalt at han ble varslet av den nye kongen allerede klokken 07.00 fredag morgen.

Det var bare 25 minutter etter at kong Harald hadde gått bort.

«Han presenterte seg som Kongen, og da visste jeg hva som hadde skjedd», fortalte Støre om telefonsamtalen fra Haakon.

Deretter begynte de formelle prosedyrene. Regjeringen samlet seg, før det ekstraordinære statsrådet ble avholdt på Slottet klokken 11.30.

«Vi har fulgt det som er de vanlige prosedyrene på en slik dag», fortalte Støre på pressekonferansen fredag.

Norges nye kronprinsesse

Ved farfarens død rykket Ingrid Alexandra (22) samtidig helt fram i arverekken.

Hun er nå kronprinsesse og Norges tronarving.

Den nye rollen ble synlig allerede samme dag. Ingrid Alexandra deltok i det ekstraordinære statsrådet og tok plass ved sin fars side.

Det var et historisk bilde – og et glimt av Norges kongelige framtid.

Slik er arverekkefølgen

Etter tronskiftet er kronprinsesse Ingrid Alexandra nummer én i arverekkefølgen.

Deretter følger lillebroren prins Sverre Magnus.

Bak ham kommer prinsesse Märtha Louise, etterfulgt av døtrene Maud Angelica Behn, Leah Isadora Behn og Emma Tallulah Behn.

Men rekkefølgen er ikke nødvendigvis hugget i stein.

Dette kan forandre alt

Dersom Ingrid Alexandra en dag får barn, vil nemlig arverekkefølgen endres.

Grunnloven slår fast at den nærmeste slektslinjen går foran den fjernere. Det betyr at kronprinsessens førstefødte barn vil gå inn som nummer to i arverekkefølgen, rett etter Ingrid Alexandra selv.

Sverre Magnus vil dermed skyves ned til tredjeplass.

Får kronprinsessen flere barn, vil også disse komme foran ham, med det eldste barnet først – uavhengig av kjønn.

Ukjent detalj

Grunnloven har dessuten en detalj mange neppe kjenner til: Også et ufødt barn regnes som arveberettiget og inntar sin riktige plass i arverekken når det blir født.

Ingrid Alexandra er med andre ord den neste i rekken til den norske tronen.

Men generasjonen som en dag kommer etter henne, kan endre hele listen igjen.