Dette må du ikke gjøre når du har feber

Når temperaturen stiger, er den første reaksjonen for mange å forsøke å få feberen ned. Men feber er en naturlig del av kroppens forsvar, og trenger ikke alltid behandles med en gang.

Feber kan være både ubehagelig og slitsomt. Likevel er den økte kroppstemperaturen i mange tilfeller et tegn på at immunforsvaret gjør jobben sin.

Når kroppen oppdager sykdomsfremkallende virus eller bakterier, kan immunforsvaret utløse en reaksjon som får kroppstemperaturen til å stige.

Det kan gjøre forholdene dårligere for enkelte sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Derfor mener fagfolk at feber ikke automatisk bør senkes så snart den dukker opp.

Dette regnes som feber

Normal kroppstemperatur varierer både mellom personer og gjennom dagen.

Ifølge CHIP regnes en rektalt målt temperatur mellom 36,5 og 37,5 grader som normalt hos friske voksne.

Mellom 37,6 og 38,1 grader omtales temperaturen som forhøyet, mens temperatur fra 38,2 grader regnes som feber.

Fra 39 grader regnes feberen som høy.

Hos barn brukes noe andre grenser. Temperatur fra 38,5 grader regnes som feber, mens man skal være særlig oppmerksom på temperaturstigning hos nyfødte og svært små spedbarn. Det skriver det tyske mediet chip.

Derfor stiger temperaturen

Feber er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom som kan ha en rekke forskjellige årsaker.

Infeksjoner som forkjølelse og influensa er blant de vanligste.

Når immunforsvaret reagerer på en infeksjon, frigjøres signalstoffer som påvirker hypothalamus i hjernen. Denne delen av hjernen bidrar blant annet til å regulere kroppstemperaturen.

Kroppen begynner deretter å holde bedre på varmen samtidig som varmeproduksjonen øker.

Det er en av årsakene til at du kan oppleve kalde hender og føtter, skjelvinger og frysninger selv om kroppstemperaturen faktisk er på vei opp.

Ikke bare se på termometeret

Selv om høy feber kan være ubehagelig, er det ikke nødvendigvis temperaturen alene som avgjør hvor alvorlig situasjonen er.

Den tyske legeforeningen Kassenärztliche Vereinigung Hamburg peker på at det mangler entydig vitenskapelig dokumentasjon for rutinemessig å senke feber.

Ifølge organisasjonen bør bruk av febernedsettende medisiner som paracetamol og ibuprofen blant annet vurderes ut fra personens allmenntilstand og hvor alvorlig sykdommen oppleves.

– Å senke feberen gjør deg verken frisk eller raskere frisk, er budskapet fra legeforeningen.

Barn trenger heller ikke alltid febernedsettende

Også hos barn bør man være oppmerksom på hvordan barnet faktisk har det, og ikke bare tallet på termometeret.

Ifølge den tyske foreningen for barne- og ungdomsmedisin bør febernedsettende medisiner først og fremst brukes når barnet har smerter eller føler seg tydelig dårlig, og etter råd fra lege.

Målet er først og fremst å bedre barnets form og komfort, ikke nødvendigvis å få temperaturen tilbake til normalen så raskt som mulig.

Det er samtidig viktig at barn med feber får tilstrekkelig med væske.

Slik får du mest nøyaktig måling

Hvor du måler temperaturen kan påvirke resultatet betydelig.

Ifølge kilden gir rektal temperaturmåling den mest pålitelige indikasjonen på temperaturen inne i kroppen.

Måling i armhulen regnes som mindre nøyaktig og kan avvike betydelig fra den faktiske kroppstemperaturen.

Temperatur målt under tungen ligger vanligvis noe lavere enn ved rektal måling, mens måling i øret også kan gi litt lavere verdier.

Det betyr at to målinger gjort på forskjellige steder på kroppen ikke nødvendigvis kan sammenlignes direkte.

Da bør du kontakte lege

Selv om feber ofte går over av seg selv, finnes det situasjoner hvor medisinsk vurdering er viktig.

Ifølge Universitetssykehuset i Zürich bør voksne søke lege dersom temperaturen stiger over 39,5 grader, feberen varer lenger enn tre til fire dager eller tilstanden ikke bedrer seg til tross for hvile og behandling.

Lege bør også kontaktes raskt ved alvorlige symptomer som pustevansker, forvirring, sterke hodesmerter, nakkestivhet eller hudforandringer.

Det samme gjelder personer som er immunsvekket, har hjerte- og karsykdommer, er svært gamle eller svært unge, eller nylig har vært i områder med malaria eller denguefeber.

For de fleste ellers friske voksne er poenget likevel enkelt: Feber er ikke nødvendigvis noe som må bekjempes umiddelbart. Hvordan du føler deg og hvordan sykdommen utvikler seg kan være minst like viktig som tallet på termometeret.