For mange studenter som kombinerer utdanning med deltidsjobb, kan inntektene få uheldige konsekvenser for hvor mye av studielånet som blir omgjort til stipend.
En av dem er Ronja Haugstad Larsen, som har gått over inntektsgrensen for stipend alle årene av studietiden. Resultatet er at store deler av lånet hennes forblir lån, uten mulighet for å bli konvertert til stipend. Etter fullført bachelor ved Handelshøyskolen BI, der skolepengene også dekkes av Lånekassen, vil hun sitte igjen med et studielån på rundt 700 000 kroner.
"Løsningen som er nå er kjip, for det straffer seg jo å jobbe," sier Larsen til DinSide.
"Det ene året blir ingenting gjort om til stipend, så det er bare lån. De andre er det bare snakk om noen tusenlapper som blir gjort om," forklarer hun.
Hun er ikke alene om å oppleve dette. Tall fra Lånekassen viser at andelen studenter som tjener mer enn inntekts- og formuesgrensene har økt betydelig de siste årene. Det skriver DinSide
I 2023 gjaldt dette hele 27 prosent av studentene, sammenlignet med 18–20 prosent mellom 2014 og 2021. En rapport fra NOKUT viser også at studenter generelt jobber mer enn før, mye på grunn av økonomisk press.
Strenge grenser avgjør hvor mye som blir stipend
Ordningen med stipend og lån er bygget opp slik at alle studenter kan få et basislån fra Lånekassen. For de som bor borte fra foreldrene, kan opptil 40 prosent av lånet bli gjort om til stipend etter bestått eksamen. Men denne omgjøringen er avhengig av hvor mye studenten tjener eller har i formue i løpet av året. Dersom inntekten overstiger 340 000 kroner (i 2025), mister man hele stipendet, og lånet må tilbakebetales i sin helhet.
Bakgrunnen for inntektsgrensen er et politisk ønske om at studentene skal prioritere studiene, samt at stipendet skal gå til dem som trenger det mest økonomisk.
Erfaring koster – arbeid gir ikke alltid gevinst
Ronja Haugstad Larsen har hatt flere deltidsjobber ved siden av studiene, blant annet som butikkmedarbeider og studentorganisasjonsarbeider. Dette har vært helt ordinære stillinger, uten særlig høy lønn, men likevel nok til å gå over grensen. For henne har det vært viktig å få arbeidserfaring underveis i utdanningen, selv om det betyr at hun går glipp av stipendet.
Selv om mye av inntekten har gått til nødvendige utgifter som husleie og mat, og litt til sparing, ser hun at den høye studiegjelden kan gjøre det vanskelig å få boliglån senere. Likevel velger hun å prioritere arbeidserfaringen, med håp om at dette vil gi henne bedre jobbmuligheter når utdanningen er over.
Studentorganisasjonen vil ha høyere grenser
Norsk studentorganisasjon mener dagens inntektsgrense er for lav og peker på at prisvekst i samfunnet tvinger stadig flere studenter til å jobbe mer.
Leder Kaja Hovdenak uttrykker bekymring for at både utdanningskvalitet og studentenes livskvalitet kan bli rammet. Organisasjonen ønsker derfor både en økning i studiestøtten og en justering av inntektsgrensen, som de mener bør heves med rundt 24 000 kroner.
De oppfordrer også studentene til å sette seg godt inn i regelverket for å unngå ubehagelige overraskelser når lånet skal gjøres om til stipend.
Råd: Følg med på egen økonomi
Økonomisk rådgiver Lene Drange, kjent fra TV-programmet «Luksusfellen», understreker viktigheten av å holde oversikt over inntektene. Hun minner om at det ikke bare er lønnsinntekt som teller med i vurderingen, men også andre typer inntekter – med unntak av renter fra BSU-sparing.
Drange anbefaler studenter å balansere arbeid og studier nøye. Sparing til bolig gjennom BSU bør prioriteres, mens investering i fond kan være et alternativ dersom det ikke fører til at man passerer inntektsgrensen. Dersom jobbing for å få endene til å møtes gjør at man mister stipendet, kan det være lurt å vurdere om det lønner seg i lengden.