Gåtefull mennesketype funnet – gjemmer seg i genene våre
En ny forskningsstudie har avdekket en tidligere ukjent menneskelig populasjon som kan ha vært med på å forme utviklingen av hjernen vår.
Ifølge en artikkel fra den finske nettsiden Next Level Padel, kan denne utdødde gruppen ha bidratt til så mye som 20 % av DNA-et til enkelte folkegrupper i dag.
Dette kan bety at deler av hvem vi er i dag – både fysisk og mentalt – har røtter i en befolkning vi aldri visste eksisterte.
Oppdagelsen utfordrer vårt syn på menneskets opprinnelse og utvikling.
Ikke neandertalere, ikke denisovanere – men noen helt nye
Vi har alle hørt om neandertalere og denisovanere, men denne gangen snakker vi om en hittil ukjent mennesketype som levde i Afrika for over en halv million år siden.
Det revolusjonerende funnet kommer fra en ny vitenskapelig modell som analyserer arvestoffet til nålevende mennesker, spesielt de med afrikansk bakgrunn.
Det viser seg nemlig at vi alle bærer på genetiske spor etter denne mystiske gruppen – selv om vi aldri har gravd opp et eneste skjelett etter dem.
DNA-et deres har bare ligget og ventet på å bli oppdaget, som et gammelt fotografi på loftet.
Hjernens utvikling – kanskje ikke bare vår egen fortjeneste
Det mest oppsiktsvekkende med denne gamle befolkningen er at genene deres ser ut til å ha spilt en viktig rolle for utviklingen av vår kognitive evolusjon.
Forskerne peker på at enkelte gener knyttet til hjernefunksjon – spesielt i områder for bevisst tenkning og språk – har ekstra mye DNA fra denne ukjente mennesketypen.
Kort sagt: vi er kanskje ikke så unike som vi liker å tro. Hjernen vår, som vi gjerne ser på som menneskets kronjuvel, kan være delvis “lånt” fra en utdødd slektning vi ikke engang visste fantes.
Afrika – et genetisk skattekammer
Oppdagelsen ble gjort etter at forskerne brukte nye datasimuleringer på genetiske data fra befolkninger i Vest-Afrika.
Her fant de avvik som ikke kunne forklares med neandertalere eller denisovanere, og som pekte i retning av en helt egen menneskeart – en som aldri forlot Afrika.
Selv om vi mennesker utviklet oss som art for rundt 300 000 år siden, levde det fortsatt andre mennesketyper i Afrika samtidig.
Denne ukjente gruppen fikk barn med våre forfedre, og derfor bærer vi fortsatt på deler av deres DNA. De døde ut – men genene deres lever videre i oss.
Det er nettopp denne genetiske “miksen” som har gjort det mulig for forskerne å identifisere arven fra denne gruppen i dagens mennesker.
Hva betyr dette for oss i dag?
Vel, kanskje er det på tide å revidere historiebøkene.
Ikke bare er menneskets utvikling mer kompleks enn vi trodde – den er også mer mystisk.
Vi bærer fortsatt på arven fra denne gåtefulle befolkningen, som har satt sine spor dypt inne i genene våre.
Og hvem vet? Kanskje er vi ikke helt ferdige med å oppdage hvem vi egentlig er.
