I flere år la hun tusenvis av barn i likkister og bokser – helt til de fanget henne: Årsaken vil få deg til å gråte

Da Irena bare var syv år gammel, døde faren hennes av tyfus. Men i løpet av de sju årene hadde han rukket å få en enorm innflytelse på livet hennes.

Som voksen fulgte hun i farens fotspor.

Han hadde vært lege – og Irena utdannet seg til sykepleier ved et sykehus i Warszawa.

Satte sitt eget liv i fare
På den tiden var Europa sterkt preget av antisemittisme, men Irena, som var troende katolikk, nektet å la seg styre av fordommer og hjalp jødiske familier på lik linje med alle andre.

Da andre verdenskrig brøt ut i 1939, opprettet nazistene «Warszawa-ghettoen», hvor jødiske familier ble sperret inne. Det var her grusomhetene begynte. Irena var rystet over de umenneskelige forholdene og sluttet seg til hjelpeorganisasjonen Zegota, som arbeidet for jødene.

Etter hvert som situasjonen forverret seg, skjønte Irena at hun måtte gjøre noe – selv om det betydde å sette sitt eget liv i fare.

Smuglet barn
Sammen med en gruppe frivillige begynte hun i hemmelighet å hjelpe jødiske barn med å rømme fra ghettoen, hvor de ellers med stor sannsynlighet ville ha mistet livet.

De barna som klarte å komme seg ut, ble overlevert til fosterfamilier eller sendt til barnehjem.

Selv om Irena bare hadde de beste intensjoner, var det ikke alle mødrene som klarte å gi fra seg barna sine til fremmede.

De visste ikke hva fremtiden ville bringe, og mange håpet fortsatt på å overleve sammen. Men de fleste familiene ble til slutt sendt til konsentrasjonsleirer.

Skjult i likkister
Nazistene skjerpet overvåkningen i ghettoen, og Irena ble tvunget til å finne stadig mer kreative måter å skjule barna på.

Ofte ble barna gjemt i sykebiler som transporterte pasienter til andre sykehus.

Men etter hvert måtte hun ty til ekstreme metoder: hun gjemte barna i kasser, søppelsekker og til og med i likkister.

Skilte seg ut
Blant alle barna hun reddet, var det én jente som skilte seg ut. Elzunia var bare fem måneder gammel da Irena la henne i en trekasse sammen med en forsendelse murstein. Det eneste minnet fra familien var en sølvskje moren hadde gjemt i babyens klær.

I alt reddet Irena mer enn 2.500 barn fra en grusom skjebne.

Hun førte nøye oversikt over dem alle, og denne informasjonen oppbevarte hun i en krukke som hun gravde ned i naboens hage.

Ble torturert
Planen hennes fungerte – en stund. Men til slutt oppdaget nazistene hva Irena holdt på med, og arresterte henne. Hun ble sendt i fengsel, hvor hun ble brutalt torturert.

Til tross for den grusomme behandlingen nektet Irena å røpe hvor barna befant seg. Til slutt ga nazistene opp og dømte henne til døden.

Men skjebnen ville det annerledes. Tilhengere av hjelpeorganisasjonen bestakk en tysk soldat, som hjalp Irena med å flykte. Fra det øyeblikket levde hun med falsk identitet – men hun sluttet aldri å hjelpe andre.

Nominert til fredspris
Da krigen var over, gravde Irena frem krukken med navnene på alle barna hun hadde reddet og leverte informasjonen til en kommisjon for overlevende jøder.

Hun giftet seg senere, fikk tre barn og levde et lykkelig liv.

I 2007 ble Irena Sendler nominert til Nobels fredspris.

Året etter døde hun, 98 år gammel.