Massivt kontrollhull avslørt: Dette svekker hele skattesystemet

De siste tiårene har Skatteetaten gjennomført en omfattende digitalisering som har modernisert tjenestene og fjernet mange manuelle prosesser.

Denne utviklingen har gitt etaten gode muligheter til å styrke kontrollarbeidet, men likevel viser det seg at oppfølgingen av risikoene i de nye løsningene har blitt kraftig forsømt.

Antallet kontroller har sunket markant, og i flere deler av etatens arbeid er nivået nå så lavt at det vekker alvorlig bekymring — særlig når det gjelder bokettersyn, hvor aktiviteten er nærmest forsvunnet.

Administrerende direktør i Revisorforeningen, Karen Kvalevåg, understreker hvor viktig kontrollarbeidet er:

«Vi vet at kontroll virker, og at den forebyggende effekten ved økt oppdagelsesrisiko er stor.»

Mangelen på kontroll blir ekstra tydelig innen merverdiavgiftssystemet, hvor Riksrevisjonen har påpekt at varsler og avvik ikke nødvendigvis utløser kontroll før utbetalinger skjer. Dette beskriver Kvalevåg som alvorlig:

«Når det innenfor momsområdet identifiseres avvik og røde flagg, og det likevel ikke gjennomføres kontroll før utbetalinger skjer, er det alvorlig. Dette er en systemsvikt som både svekker tilliten til etaten og til håndteringen av fellesskapets midler.»

Urovekkende kontrollhull

Skatteetatens kontrollutfordringer begrenser seg ikke til merverdiavgiftsområdet. Mangel på tilstrekkelige kontroller knyttet til skjult inntekt og vurdering av kostnader er også svært problematisk.

I praksis er det kun selskaper med valgt revisjon som får kontrollert inntektsfullstendigheten av en ekstern fagperson. Og med dagens situasjon, hvor rundt 78 % av norske aksjeselskaper — omtrent 276 000 virksomheter — har valgt bort revisjon, står de fleste bedrifter uten denne typen kontroll.

Kvalevåg påpeker den alvorlige konsekvensen av dette:

«Fraværet av revisjon og ekstern kontroll gjør at disse selskapene i langt større grad opererer uten den forebyggende effekten revisors tilstedeværelse gir. Dermed står samfunnet igjen med et betydelig kontrollhull, hvor risikoen for økonomisk kriminalitet og tap av fellesskapets midler øker tilsvarende.»

Hun minner også om at selv om revisjonsplikt er en politisk beslutning, må manglende revisjon kompenseres gjennom annen form for kontroll — ikke med et system som i realiteten innebærer «tilnærmet null kontroll».

Kontrollfeltet nedprioriteres

Til tross for et stort antall ansatte, er det få i Skatteetaten som jobber operativt med kontrolloppgaver. Ifølge Revisorforeningen virker det som om oppgaver knyttet til systemutvikling og forvaltning får forrang, mens arbeidet som direkte forhindrer skatteunndragelser ikke får nødvendig prioritet.

Kvalevåg uttrykker dette tydelig:
«Vi mener det blant Skatteetatens over 7000 ansatte er for få som er operative og som kan gjøre den jobben som kreves.»

Et svekket kontrollnivå får store konsekvenser, særlig når organisert kriminalitet blir stadig mer tilpasningsdyktig og profesjonell. Bedragerier rettet mot både det offentlige og næringslivet øker, og samfunnet havner gang på gang i en reaktiv posisjon.

Samfunnets totalforsvar må styrkes

Ifølge Kvalevåg trenger Norge en mer offensiv strategi for å møte den økonomiske kriminaliteten som truer fellesskapets midler:

«Vi må ta tilbake initiativet. Revisorene er viktige i samfunnets totalforsvar mot økonomisk kriminalitet, og vi i Revisorforeningen er beredt til å samarbeide om effektive tiltak.»