Amandus Molland KarlsonEn ny metode fra USA vekker sterke reaksjoner.
Nå brukes fettvev fra avdøde personer i kosmetiske inngrep, og ikke alle lar seg overbevise.
Fra Botox til noe langt mer uventet
Interessen for kosmetiske behandlinger har økt jevnt i flere år. Injeksjoner med Botox, hyaluronsyre og andre fillere er blitt vanlig for mange som ønsker et yngre utseende.
Samtidig utvikles metodene i høyt tempo. I USA har en ny behandling fått stor oppmerksomhet, spesielt i New York. Den går under navnet Alloclae og skiller seg kraftig ut fra det de fleste er vant til.
Kalles «zombie filler»
Kort forklart handler Alloclae om å bruke fettvev fra avdøde donorer som fyllmateriale i kroppen.
Fettet blir først behandlet og renset før det lagres og senere injiseres i områder der man ønsker mer volum. Metoden brukes blant annet til å redusere rynker, men også til å forme kroppsdeler som bryst, rumpe, legger og armer.
Den uvanlige opprinnelsen har gitt behandlingen kallenavn som «zombie filler» og «kadaverfett».
Derfor velger noen denne løsningen
Tradisjonelt brukes enten hyaluronsyre, kollagen eller pasientens eget fett i slike behandlinger. Men ikke alle har nok fett tilgjengelig, eller ønsker å bruke eget vev.
For denne gruppen fremstår donorbasert fett som et alternativ. Selve inngrepet skal være relativt enkelt, uten behov for narkose eller lang restitusjonstid.
Eksperter advarer
Selv om behandlingen beskrives som trygg, stiller flere fagpersoner spørsmål ved konsekvensene.
Blant annet pekes det på at injeksjoner i brystområdet kan gjøre det vanskeligere å oppdage sykdom ved rutineundersøkelser. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan kroppen reagerer på denne typen vev over tid. Det skriver chip.
Reiser etiske spørsmål
Bruken av fett fra avdøde vekker også debatt på et mer grunnleggende nivå.
I USA registreres slikt vev ofte under bredere kategorier i donoravtaler. Kritikere mener derfor at mange donorer kanskje ikke er klar over at vevet deres kan bli brukt til kosmetiske formål.
Det reiser spørsmål om samtykke og hvor grensene bør gå for bruk av menneskelig vev.
Lite aktuelt i Norge og Europa
I Europa, og særlig i Tyskland, er holdningen langt mer skeptisk. Eksperter peker på både etiske og regulatoriske hindringer.
De understreker også at det mangler gode langtidsstudier som dokumenterer sikkerhet og effekt. Uten dette mener mange at slike behandlinger ikke bør tas i bruk.
En behandling for de få
Foreløpig er ikke dette et tilbud for folk flest. Prisen er høy, og behandlingene kan koste flere titusen kroner, avhengig av omfang.
Dermed er det fortsatt en nisjetrend, men en som allerede har skapt debatt langt utover skjønnhetsbransjen.
