Yvonne Thomsen
Studien avslører hittil ukjent kreftfare. Fryste egg kobles til barnekreft.
Stadig flere får barn ved hjelp av fertilitetsbehandling.
I dag er prøverørsbehandling og assistert befruktning blitt en helt vanlig måte å stifte familie på.
Her i Norge blir om lag fem prosent av alle barn, noe som utgjør i underkant av 3.000 babyer hvert eneste år, unnfanget ved hjelp av slike metoder på fertilitetsklinikker, ifølge tall fra Bioteknologirådet.
Nå avdekker en gigantisk dansk studie at to svært vanlige metoder kan gi barna økt risiko for kreft senere i livet.
Dobler kreftrisikoen
Forskere fra Kræftens Bekæmpelse og Syddansk Universitet har fulgt over en million barn født mellom 1996 og 2012. De oppsiktsvekkende resultatene er nettopp publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA.
Studien viser en urovekkende sammenheng mellom barnekreft og to spesifikke fertilitetsmetoder. Dette gjelder mikroinseminasjon (ICSI) og metoden hvor befruktede egg fryses ned og tines opp igjen, kjent som FET.
Vanlig prøverørsbehandling med ferske egg gir ingen økt fare. FET-metoden mer enn dobler derimot kreftrisikoen, mens mikroinseminasjon gir en 50 prosent høyere forekomst av kreftsykdom hos barna.
Krever full åpenhet
Forskerne fant en økt forekomst av blant annet leukemi og hjernesvulster hos barna som ble unnfanget med de to teknikkene. Det understrekes likevel at den absolutte risikoen for at et barn rammes fortsatt er svært lav.
Seniorforsker Marie Hargreave ved Kræftens Bekæmpelse står bak studien. Hun påpeker at hun personlig ikke ville vært redd for å bruke metodene, men hun mener åpenhet rundt de skjulte farene er helt avgjørende.
«Foreldre har krav på å kjenne de mulige risikoene, så de kan treffe en beslutning på et opplyst grunnlag», forklarer forskeren i et intervju med den danske avisen Berlingske.
Mistenker hormonene
Forskerne utelukker i stor grad at kreftfaren skyldes foreldrenes underliggende fruktbarhetsproblemer. De retter i stedet søkelyset mot selve medisineringen og behandlingen kvinnene gjennomgår på klinikkene.
En av hovedmistenkte er de kraftige hormonbehandlingene de blivende mødrene må ta. Ved innsetting av fryste egg får kvinnene ofte en tung kombinasjon av østrogen og progesteron som varer langt inn i selve graviditeten.
«Hvis det er selve behandlingen som øker kreftrisikoen, så kan man arbeide med å endre behandlingen og gjøre den sikrere enn den er i forveien», slår Hargreave fast overfor avisen.
