De nye reglene trer i kraft 19. juli for store selskaper.
Akkurat nå leser andre
Brussel har nå innført et nytt sett med regler som vil sette en stopper for en praksis som har vært et problem i motebransjen i årevis.
Europakommisjonen har vedtatt nye regler som forbyr destruksjon av usolgte klær, tilbehør og skotøy når varene rett og slett er på lager og det ikke er noe galt med dem.
Dette rapporteres av flere medier, inkludert Expresso.
For store selskaper vil forbudet gjelde fra 19. juli 2026, mens mellomstore selskaper først vil være omfattet fra 19. juli 2030. Små og mikroselskaper er unntatt.
Bakgrunnen er et betydelig avfall som belaster både klima og ressurser. EUs miljømyndigheter har tidligere vurdert at en betydelig andel av tekstiler på det europeiske markedet destrueres hvert år før de i det hele tatt får en sjanse til å bli brukt.
Les også
Samtidig skaper ødeleggelse unødvendige utslipp fordi nye varer produseres, transporteres og håndteres, bare for å ende opp som avfall eller røyk.
Forbudet er forankret i forordningen om økodesign for bærekraftige produkter, som trådte i kraft i 2024 og har som mål å øke sirkulariteten, holdbarheten og resirkulerbarheten til produkter.
Kommisjonen fremhever at forordningen, for første gang i EU, direkte adresserer destruksjon av usolgte forbrukerprodukter med et spesielt fokus på tekstiler og sko, og samtidig åpner for muligheten for at lignende tiltak kan innføres i andre sektorer dersom behovet dokumenteres.
I stedet for å kvitte seg med overskuddslager, bør bedrifter samarbeide tettere med lagerstyring og returhåndtering og prioritere alternativer som videresalg, reparasjon, donasjon eller resirkulering.
Krav om økt åpenhet følger også. Store og senere mellomstore bedrifter må årlig publisere informasjon om mengdene usolgte produkter som kastes som avfall, samt årsakene til dette.
Les også
Hva gjelder i Norge?
EU har vedtatt forbud mot destruksjon av usolgte klær, sko og tilbehør fra 19. juli 2026 (store selskaper) og 19. juli 2030 (mellomstore selskaper).
Regelverket er en del av EUs økodesignforordning (ESPR).
Norge er ikke EU-medlem, men del av EØS.
For at reglene skal gjelde i Norge, må de først innlemmes i EØS-avtalen og deretter gjennomføres i norsk lov.
Det er derfor ikke automatisk norsk lov ennå – men det er ventet at Norge vil følge opp regelverket gjennom EØS-samarbeidet.