Amandus Molland Karlson
Myndighetene forbereder nå et historisk oppgjør med skjermbruken til norske tenåringer, men innrømmer samtidig at veien videre er brolagt med store fallgruver.
Akkurat nå leser andre
Hverdagen til svært mange norske familier preges av endeløs skrolling og varsler som tikker inn døgnet rundt.
Det planlagte regelverket skal etter planen settes i verk i løpet av neste år, men arbeidet i kulissene viser at oppgaven er langt mer krevende enn først antatt.
Reiste til den andre siden av kloden
For å unngå at de nye kravene bare blir tomme ord på et papir, har barne- og familieminister Lene Vågslid tatt turen helt til Australia.
Landet var nemlig det aller første i verden til å innføre en streng 16-årsgrense for sosiale medier.
Tek.no skriver at de australske erfaringene så langt har vært en vekker for norske myndigheter.
Til tross for strenge sanksjoner og klare påbud viser det seg at en stor mengde mindreårige fremdeles bruker appene daglig.
«Erfaringene i Australia er at mange av tech-selskapene ikke følger loven om aldersgrense i tilstrekkelig grad», sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Selskapene svikter i kontrollen
Problemet ligger ifølge statsråden ikke i at ungdommene finner kreative måter å omgå systemene på.
Det virkelige hinderet er at de mektige gigantene bak plattformene ganske enkelt ikke har etablert gode nok verktøy for å sjekke hvor gamle brukerne er.
«Realiteten er at flere av selskapene ikke har en ordentlig alderskontroll», påpeker Vågslid.
Frustrasjonen i Australia er nå så stor at myndighetene der forbereder rettslige skritt og massesøksmål mot de fem største teknologikjempene.
Også her hjemme har planene om aldersgrense vakt enorm oppmerksomhet helt siden regjeringen først varslet tiltaket.
Som NRK belyser i en sak om 16-årsgrensen, har formålet hele veien vært å beskytte barn mot skadelig påvirkning, kommersielt press og avhengighetsskapende algoritmer.
Kan også ramme populære spill
Når det endelige norske lovforslaget legges frem før jul, vil det inneholde en helt spesiell tilpasning.
Regjeringen har lagt inn et eget krav om skadelighet, noe som betyr at forbudet ikke bare vil begrense seg til tradisjonelle sosiale medier.
Dersom en tjeneste har funksjoner som vurderes som skadelige for barn, kan også spillplattformer som Roblox bli omfattet av aldersgrensen.
Samtidig ser Norge mot EU for å finne tekniske løsninger for aldersverifisering som ivaretar personvernet.
Med en europeisk digital lommebok kan ungdommer bekrefte alderen sin sikkert, uten at de må gi fra seg sensitive personopplysninger til kommersielle aktører.
Dersom loven vedtas som planlagt, vil bare ungdommer som er født i 2011 eller tidligere få lovlig tilgang til plattformene når reglene trer i kraft.
