Amandus Molland Karlson
En fersk kartlegging avdekker et urovekkende gap mellom et tøffere trusselbilde og hva virksomhetene faktisk makter å håndtere.
Hverdagen i de nordiske landene er i dag helt avhengig av at digitale systemer fungerer uavbrutt døgnet rundt.
Dersom en alvorlig hendelse skulle ramme samfunnet, kan konsekvensene for kritiske tjenester bli langt mer dramatiske enn de fleste forestiller seg.
Sjokkerende tall fra næringslivet
Over to tusen virksomhetsledere i Norge, Sverige, Danmark og Finland har deltatt i en omfattende kartlegging av egen sikkerhet.
I en fersk pressemelding fra Telenor om Nordic Digital Security Report kommer det frem at bare halvparten av bedriftene er forberedt på å opprettholde drift dersom alvorlige digitale forstyrrelser inntreffer.
Dette skjer i en tid der truslene mot samfunnsviktige funksjoner blir stadig mer krevende og uforutsigbare.
Både målrettede cyberangrep, sabotasjeaksjoner og svindelforsøk skaper hodebry for både private selskaper og offentlige etater.
Konsernsjef i Telenor, Benedicte Schilbred Fasmer, legger ikke skjul på at funnene gir grunn til bekymring.
«De nordiske samfunnene er i dag avhengige av pålitelige digitale tjenester til så godt som alt. Det bør bekymre oss alle at bare halvparten av virksomhetslederne i undersøkelsen svarer at virksomheten deres er forberedt på å opprettholde kritisk drift dersom noe skjer. Beredskapen kan ikke begynne når krisen først er et faktum», sier Fasmer.
Ny teknologi gir lynraske angrep
Metodene som benyttes for å trenge seg inn i bedriftenes datasystemer er ofte velkjente teknikker.
Phishing, passordtyveri og utnyttelse av svakheter i programvare er fremdeles de vanligste innfallsvinklene for digitale innbrudd.
Den store forandringen ligger i hvor raskt og koordinert disse angrepene nå gjennomføres, takket være kunstig intelligens og automatiserte verktøy.
I en veiledning fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet om digital sikkerhet understrekes det at et oppdatert risikobilde krever kontinuerlig overvåking og gode barrierer i alle ledd av virksomheten.
Undersøkelsen viser likevel at bare 12 prosent av nordiske bedrifter føler seg fullt rustet til å oppdage og håndtere trusler drevet av kunstig intelligens.
Samtidig svarer kun 36 prosent at de planlegger å øke investeringene sine i digital motstandskraft.
Etterlyser felles nordisk innsats
Siden de nordiske landene i stor grad deler både teleinfrastruktur, leverandørkjeder og sårbarheter, kan en krise i ett land raskt forplante seg over grensene.
Telenor etterlyser derfor et mye tettere samarbeid mellom de nordiske regjeringene for å sikre at samfunnet tåler urolige tider.
Det tas til orde for felles beredskapsøvelser, kartlegging av felles avhengigheter og tydelige krav til kontinuitet i samfunnskritiske tjenester.
«De nordiske landene deler infrastruktur, leverandører og mange av de samme sårbarhetene. Likevel er beredskapen fortsatt i stor grad et nasjonalt anliggende. Vi må sammen bli enige om hvilke tjenester samfunnet ikke har råd til å miste, hva som skal til for å beskytte dem, og hvordan vi kan dele dette ansvaret. Det nordiske samarbeidet vi ser for oss, handler om å være klare til å støtte hverandre når krisen rammer», påpeker Fasmer.
Målet er å bygge et mer robust fellesskap som kan stå imot fremtidige angrep før skadene blir uopprettelige.
