En føderal dommer advarer om at Trumps milliardstore rettstvist med BBC kan ende før den i det hele tatt kommer til rettssak.
Donald Trump har aldri vært spesielt sjenert når det gjelder å ta sine uenigheter med mediene til rettssalen. Hans langvarige kamper med nyhetsorganisasjoner har resultert i betydelige rettskrav, offentlige konfrontasjoner og krav om erstatning som ofte når ekstraordinære summer.
Men å anlegge et søksmål er bare begynnelsen på den juridiske prosessen. Selv USAs president må overholde rettsordrer, fremlegge relevante bevis og overholde frister hvis han vil at saken hans skal fortsette.
Dette kravet skaper nå problemer for en av Trumps dyreste rettstvister, ifølge The Independent.
Presidentens søksmål på 10 milliarder dollar for ærekrenkelse mot BBC kan bli avvist etter at en føderal dommer i Florida uttrykte bekymring over hans manglende evne til å fremlegge dokumenter som ble etterspurt under saksforberedelsen.
Dommeren har satt nye frister og advart om at ytterligere manglende overholdelse kan føre til sanksjoner, noe som potensielt kan avslutte hele saken før de sentrale anklagene er avgjort.
Dommeren setter Trump på plass
Den amerikanske magistratdommeren Enjolique Lett har beordret Trump til å fremlegge gjenstående dokumenter innen 23. november som en del av den juridiske bevisinnhentingsprosessen.
Advokatene hans må også levere en detaljert redegjørelse innen 5. november som identifiserer eventuelle dokumenter som holdes tilbake på grunnlag av advokatprivilegium.
Striden gjelder hvorvidt Trumps juridiske team har søkt tilstrekkelig etter og fremlagt materiale som er relevant for søksmålet.
BBCs advokater har utfordret fullstendigheten av presidentens svar og hevder at forsinkelser hindrer deres evne til å forberede et forsvar.
Dommeren har nå gjort det klart at retten forventer at instruksjonene følges.
Manglende overholdelse kan føre til sanksjoner, inkludert avvisning av søksmålet.
Et slikt utfall ville representere et betydelig tilbakeslag for Trump, som reiste søksmålet og søker milliarder av dollar i erstatning.
Advarselen betyr imidlertid ikke at saken allerede er avvist, og den fastslår heller ikke at BBC har fått medhold i de underliggende ærekrenkelsesanklagene.
Trumps vitneforklaring skaper også vanskeligheter
Uenigheten om dokumenter er ikke det eneste prosessuelle spørsmålet som kompliserer saken.
Trump må også avgi edsvoren vitneforklaring som en del av saksforberedelsen, og retten har satt 11. desember som frist.
Hans vitneforklaring var tidligere planlagt til 16. oktober, men presidenten avlyste avtalen med henvisning til en viktig nasjonal sak.
Forklaringen vakte oppsikt hos BBCs juridiske team.
Ifølge The Independent påpekte en advokat som representerer kringkasteren at Trump hadde drevet valgkamp i Georgia rundt den tiden han skulle avgi vitneforklaring.
Uenigheten legger til en ny komplikasjon i en sak som allerede involverer tvister om dokumentproduksjon og omfanget av informasjon presidenten må avsløre.
Trump har også motsatt seg krav som involverer hans finansielle opplysninger, selv om dette spørsmålet behandles separat fra den siste ordren angående gjenstående dokumenter.
For BBC er det viktig å innhente relevante bevis fordi kringkasteren må vurdere det faktiske og juridiske grunnlaget for erstatningen Trump krever.
Presidenten står i mellomtiden overfor utfordringen med å forfølge et uvanlig stort erstatningskrav samtidig som han oppfyller de prosessuelle forpliktelsene som følger med det.
En kontroversiell dokumentar startet striden
Søksmålet stammer fra en BBC Panorama-dokumentar som ble sendt kort tid før det amerikanske presidentvalget i 2024.
Programmet undersøkte Trumps politiske oppførsel og inkluderte opptak fra hans tale til tilhengere 6. januar 2021, før angrepet på den amerikanske kongressen.
Kontroversen fulgte etter at det kom frem at dokumentaren hadde kombinert separate passasjer fra talen.
Redigeringen skapte inntrykk av at Trump hadde levert visse bemerkninger fortløpende, selv om de opprinnelig hadde dukket opp på forskjellige punkter i hans tale.
Kritikere hevdet at presentasjonen villedende antydet at Trump direkte hadde oppfordret sine tilhengere til å delta i vold.
BBC erkjente deretter at redigeringen var upassende.
BBC-styreleder Samir Shah beklaget håndteringen av opptakene, mens kontroversen bidro til en ledelseskrise i kringkasteren.
Daværende generaldirektør Tim Davie trakk seg midt i etterdønningene.
Trump gikk deretter til rettslige skritt og hevdet at dokumentaren hadde skadet hans omdømme.
Søksmålet hans krever 10 milliarder dollar i erstatning, noe som gjør tvisten til en av de mest finansielt betydningsfulle juridiske konfrontasjonene mellom presidenten og en nyhetsorganisasjon.
BBC utfordrer saken på flere fronter
Kringkasteren har ikke bare akseptert Trumps tolkning av dokumentaren eller de juridiske konsekvensene han sier bør følge.
BBCs advokater har bestridt søksmålet og stilt spørsmål ved om den føderale domstolen i Florida har jurisdiksjon til å behandle tvisten.
Deres argument inkluderer det faktum at dokumentaren ikke ble sendt i USA.
Dette spørsmålet er viktig fordi Trumps juridiske team må etablere et passende grunnlag for å forfølge kravet i en amerikansk domstol.
Kringkasterens erkjennelse av en redaksjonell feil etablerer ikke automatisk ansvar for ærekrenkelse etter amerikansk lov.
Trump ville fortsatt måtte oppfylle de gjeldende juridiske kravene, inkludert de som gjelder det angivelig ærekrenkende materialet og eventuell resulterende skade.
Som en offentlig person står han også overfor krevende standarder når han forfølger ærekrenkelseskrav over rapportering om hans oppførsel.
Saken involverer derfor to separate rettstvister: hvorvidt dokumentaren gir Trump et gyldig krav på erstatning, og hvorvidt hans juridiske team overholder rettens prosessuelle krav på riktig måte.
Den siste advarselen gjelder det andre spørsmålet.
Et milliardkrav møter rettsfrister
Trumps søksmål har tiltrukket seg oppmerksomhet delvis på grunn av den ekstraordinære pengesummen som er involvert.
Ti milliarder dollar ville være en eksepsjonell erstatningssum i en ærekrenkelsessak mot medier.
Men størrelsen på kravet endrer ikke de vanlige reglene som styrer rettssaker.
Domstoler krever at parter utveksler relevante bevis, svarer på bevisinnhentingsforespørsler og samarbeider med prosedyrer designet for å fastslå fakta.
Dommere kan ilegge sanksjoner når parter ikke oppfyller disse forpliktelsene.
I alvorlige tilfeller kan gjentatt eller uberettiget manglende overholdelse føre til at krav blir avvist.
Advarselen fra dommer Lett legger ytterligere press på Trumps advokater for å demonstrere at de har utført de nødvendige søkene og fremlagt den etterspurte informasjonen.
Det gir også BBC en annen potensiell forsvarsmulighet som er atskilt fra tvisten om selve dokumentaren.
For Trump skaper det en ubehagelig mulighet: saken kan møte en avgjørende prosessuell hindring før en domstol noensinne avgjør om BBCs redigering utgjorde en erstatningsbetingende ærekrenkelse.
Trumps advokater må først fremlegge informasjon om dokumenter som holdes tilbake på grunnlag av advokatprivilegium innen 5. november.
Den gjenstående dokumentproduksjonen må deretter være fullført innen 23. november, etterfulgt av presidentens edsvorne vitneforklaring senest 11. desember.