Sofie Hansen
SSB advarer mot endringer for uføre.
Debatten om fribeløpet for uføre kommer trolig til å bli et av stridstemaene når budsjettforhandlingene starter.
De rødgrønne partiene i opposisjonen har allerede signalisert at de ønsker å øke inntektsgrensen for uføre, slik at flere kan kombinere arbeid og uføretrygd uten å miste penger.
Likevel foreslår ikke regjeringen noen endringer i fribeløpet i kommende statsbudsjett. Ifølge SSB-forsker Andreas Myhre er det gode grunner til nettopp det. Han peker på at en slik økning i liten grad treffer dem som trenger det mest. Det skriver Frifagbevegelse.
Myhre er en av forfatterne bak en rapport som SSB har laget på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Der vurderte forskerne effekten av ulike tiltak for dem som mottar full uføretrygd. Konklusjonen deres er klar: Et høyere fribeløp vil i liten grad styrke økonomien til flertallet av uføre.
Ifølge Myhre er det først og fremst en liten gruppe uføre som i dag tjener mer enn fribeløpet gjennom arbeid.
Han sier: «Å øke fribeløpet vil være et veldig lite treffsikkert tiltak for alle uføre samlet sett.» De som arbeider mest ved siden av trygden, er heller ikke nødvendigvis de som har dårligst råd. Dermed ville en økning ha gitt størst gevinst til grupper som allerede klarer seg relativt bedre økonomisk.
SSB-forskeren understreker derfor at dersom målet er å styrke økonomien til uføre generelt, er det mer effektivt å «øke ytelsene» fremfor å heve inntektsgrensen. Han forklarer at en økning av fribeløpet i hovedsak ville gitt utslag i statens utgifter, uten at det traff de mest utsatte mottakerne.
Det finnes likevel positive sider ved en justering av fribeløpet. Myhre viser blant annet til at flere uføre kunne ha økt arbeidsinnsatsen. Mange holder seg i dag akkurat på inntektsgrensen fordi alt utover fribeløpet fører til redusert trygd. Som han beskriver det: «Mange jobber i dag akkurat opp til fribeløpet og stopper der.»
Økt arbeid blant dem som allerede står i jobb, ville samtidig kompensert for deler av kostnaden for staten, ettersom trygden i mindre grad ville bli avkortet når arbeidsdeltakelsen øker. Likevel mener forskerne at helhetsbildet peker i retning av å beholde fribeløpet slik det er.
Rapporten antyder også at et høyere fribeløp kunne påvirke antallet uføretrygdede i Norge. Myhre peker på at forskjellen mellom det å jobbe fullt og det å kombinere uføretrygd og arbeid ville blitt mindre tydelig.
Dette kunne gjort at flere ville ende opp med uføretrygd enn i dag. Som han sier: «Det vil bli mindre lønnsomt å jobbe, sammenliknet med å kombinere arbeid og uføretrygd.»
