Har du vært på kino i det siste og lurt på hvorfor setene er røde?
De fleste legger knapt merke til fargen på setene når de setter seg i en kinosal. Likevel har det klassiske røde kinointeriøret en lang historie og flere praktiske forklaringer.
Arv fra teater og opera
Valget av rødt stammer fra 1800-tallets teatre og operahus. På den tiden var kulturopplevelser forbundet med status og høytid, og salene ble utformet for å imponere. Røde tekstiler, ofte kombinert med gull, symboliserte makt, rikdom og eleganse.
Da kinoene vokste fram tidlig på 1900-tallet, hentet de mye inspirasjon fra teatrene. Ved å bruke samme farger og uttrykk fikk det nye mediet et mer eksklusivt preg og ble løftet opp som en kulturell opplevelse, ikke bare underholdning.
En farge som tåler bruk
Rødt er ikke bare valgt av estetiske grunner. I praksis er det også en svært funksjonell farge. Mørkerøde tekstiler skjuler slitasje, flekker og søl langt bedre enn lyse farger. For kinoeiere betyr det mindre vedlikehold og lavere kostnader over tid, i lokaler som brukes av tusenvis av mennesker hvert år.
Mindre forstyrrende i mørket
Det menneskelige øyet oppfatter farger annerledes i svakt lys. Når lyset dempes, blir røde toner mindre dominerende enn mange andre farger. Dette fenomenet gjør at setene i mindre grad trekker oppmerksomhet når filmen starter, slik at fokuset naturlig rettes mot lerretet. Det skriver chip.
Ikke lenger en fast regel
Selv om røde seter fortsatt er mest vanlig, er det ingen regel som sier at en kinosal må være rød. Nye og moderne kinoer eksperimenterer i større grad med andre farger og materialer for å skape et særpreg eller bygge en tydelig visuell identitet.
Likevel henger den røde fargen igjen som et slags kulturelt kjennetegn. For mange er røde kinoseter fortsatt en naturlig del av kinoopplevelsen, selv om få tenker over hvorfor de er akkurat slik.
