Danske bynavn som Lem, Tarm og Sæd har forvirret og moret nordmenn på bilferie i generasjoner. Men bak navneskiltene skjuler det seg overraskende historier om terreng, gamle guder og litt for nøysomme kromuttere.
Hvem har vel ikke sittet i bilen på vei til Legoland og nesten kjørt i grøfta av latter etter å ha sett et skilt til "Tarm" eller "Sæd"? Danmark er nemlig fullt av stedsnavn som kan få selv den mest blaserte nordmann til å fnise. Men hvorfor heter danske byer egentlig som de gjør?
Ifølge navneforsker Rikke Steenholt Olesen ved Universitetet i København er svaret sjelden så morsomt som vi tror. Hun har brukt karrieren på å avsløre hva gamle danske navn egentlig betyr, og ofte har de ikke det spor med sex, tarm eller problemer å gjøre. Det skriver Bolius.
Derfor heter Tarm egentlig Tarm
Tarm i Vestjylland har ingenting med fordøyelsen å gjøre. Ordet tarm ble i gamle dager brukt om et smalt, langt landområde, og byen ble bygget på en slik tange i Skjern Å. Så selv om navnet har fått nordmenn til å sette morgenkaffen i halsen i årevis, er det i bunn og grunn bare et geografisk uttrykk.
Lem er ikke hva du tror
Lem er heller ikke en henvisning til mannlig anatomi. Navnet er satt sammen av gamle ord for gravhøy (læ) og hjem, og peker på en bosetning ved en høyde.
Sæd er ikke … ja, du vet
Sæd kommer av gammeldansk “sætæ”, som betyr sted eller plass. Altså et helt uskyldig navn som tilfeldigvis gir nordmenn assosiasjoner som ikke var ment.
Navn med skjulte betydninger
Og det stopper ikke der:
Røved har ingenting med bakender å gjøre, men betyr rett og slett “rævehøyen” – en høyde hvor det bodde rev.
Odense betyr Odins helligdom, for byen var en gang et hedensk kultsted.
Sengeløse? Det er faktisk ment som det høres ut: et fattig sted der folk ikke hadde råd til en seng.
Noen byer fikk nok
Ikke alle byer har beholdt de gamle navnene sine. I Rumperup og Gumperup ble latteren fra forbipasserende til slutt for mye. Rundt 1925 skiftet innbyggerne derfor navnene til Højsted og Klinteby – og sparte seg selv for endeløse rumpevitser.
Navn som kulturarv – og turistmagnet?
I dag ser flere danske kommuner verdien i de unike navnene, forteller Olesen. Navnene blir brukt aktivt for å trekke turister og bygge lokal identitet. For la oss være ærlige: Hvem vil ikke ha en selfie med et byskilt som sier "Sæd 5 km"?
Så neste gang du suser gjennom Danmark på ferie: Ta deg tid til å fundere over hva skiltene egentlig betyr. Kanskje lærer du litt om dansk historie på veien – eller får deg en god latter.
