Søndag meldte flere russiske medier ifølge TV 2 at hele 65 prosent av Hviterusslands befolkning stemte for en grunnlovsendring som medfører flere ubehagelige endringer.
En av de mest bekymringsfulle og kontroversielle endringene i grunnloven er at den nå ikke lenger er en atomfri stat, slik den har vært siden Sovjetunionens oppbrudd i 1991.
Med andre ord, den nære allierte av Hviterusslands president, Aleksandr Lukashenko - Russlands president Vladimir Putin - har nå muligheten til å utplassere atomvåpen i Hviterussland, og dermed komme enda nærmere Ukraina og Vesten med de ødeleggende våpnene, som Lukashenko har kunngjort at Russland må angripe Ukraina fra Hviterussland.
I en tale på en valglokale forklarte Lukashenko søndag at atomvåpen i Hviterussland kan vurderes:
«Hvis du [Vesten] utplasserer atomvåpen i Polen eller Litauen ved våre grenser, vil jeg be Putin om å gi tilbake våre atomvåpen betingelsesløst,» sa han.
I tillegg til å åpne muligheten for russiske atomvåpen på hviterussisk jord, betyr de konstitusjonelle endringene også at Lukashenko nå kan forbli ved makten i minst ytterligere 13 år - til 2035 - og at han vil ha livslang beskyttelse mot rettsforfølgelse.
I tillegg har både presidenten og hans parti, ifølge TV 2, fått et bredt spekter av nye fullmakter til å styre landet.
Man kan da lure på at så mange som 65,2 prosent stemte for folkeavstemningen, ifølge russiske medier, men avstemningen er heller ikke anerkjent som gyldig av Vesten, på grunn av presidentens undertrykking av det hviterussiske folket.
Lukashenko omtales derfor ofte av vestlige ledere og media som «Europas siste diktator», og han har sittet ved makten siden 1994.
Han har vunnet alle seks valgene han har stilt til valg, ifølge Wikipedia, men Vesten har ofte anklaget ham for valgfusk, og USAs utenriksminister Mike Pompeo sa at valget var «ikke fritt og rettferdig» om presidentvalget i august 2020, som Lukashenko nok en gang vant.
