Emma 
Selv om folk har en fantastisk evne til å kjempe seg gjennom selv de mørkeste opplevelsene, kan individuelle inntrykk fortsatt plage deg i mange år fremover.
Josh Marino hadde vært stasjonert i det amerikanske militæret i store deler av sitt voksne liv, og hans tid som soldat hadde påført ham både fysiske og psykiske skader.
Han hadde ptsd, bedre kjent som posttraumatisk stress.
Hver dag føltes som et helvete. Han slet med å takle de mest vanlige og håndterbare tingene i hverdagen, og ble skremt av den minste støy.
En natt hadde han fått nok. Han ønsket å begå selvmord. Men før han tok sitt eget liv, gikk han ut i regnet for å røyke en siste sigarett. Josh følte at det var meningsløst å leve videre og at han var klar til å avslutte sitt mareritt av et liv.
Men mens han satt der dypt deprimert og fast bestemt på å ta sitt eget liv, hørte han plutselig noe i busken foran seg – og ut kom en liten kattunge.
– Han kom bare bort til meg og begynte å gni seg mot beinet mitt. Han ville at jeg skulle kose med ham. I det øyeblikket brøt jeg sammen – jeg gråt. Kanskje han kunne føle hvordan jeg følte meg, sier Josh.
Kattungen reddet Joshs liv fordi han endte opp med å ikke begå selvmord den kvelden.
Josh ga den hjemløse kattungen navnet Scout.
«Jeg sluttet å tenke på alle problemene mine og begynte å tenke på kattens problemer,» sier han.
