Treet Old Tjikko er verdens eldste tre.
Høyt oppe på Fulufjället i Sverige, like øst for Trysil, står en liten gran som har blitt et naturhistorisk symbol. Den heter Old Tjikko og regnes som et av verdens eldste trær. Selv om den bare er rundt fem meter høy, er rotsystemet nesten 10.000 år gammelt. Granen begynte å vokse kort tid etter at innlandsisen trakk seg tilbake etter siste istid.
Et funn som endret lærebøkene
I lang tid fikk norske skoleelever høre at gran kom til Norge fra øst for bare 2.000–3.000 år siden. Den oppfatningen ble utfordret da forskere fra Umeå universitet for omtrent ti år siden undersøkte trerester på Fulufjället. Der fant de materiale som viste seg å være rundt 9.500 år gammelt, og alt stammet fra samme individ som dagens Old Tjikko.
Treet fikk navnet sitt etter Tjikko, hunden som var med forskerne på turen da de oppdaget det.
DNA gir et mye eldre bilde av granas historie
Nyere DNA-studier fra Uppsala universitet peker på at gran kan ha dukket opp i Sør-Sverige allerede for rundt 14.700 år siden. Det betyr at arten kan ha kommet til Skandinavia nesten umiddelbart etter at isen begynte å slippe taket.
Forsker Laura Parducci forklarer at resultatene tyder på at granen fulgte iskanten nordover, og at spredningen skjedde gradvis etter hvert som klimaet ble mildere.
Hvorfor står treet over tregrensen?
Old Tjikko vokser i dag mer enn hundre meter over det som normalt regnes som tregrensen i området. Forklaringen handler ikke om at klimaet alene har gjort det mulig, men om geologien.
Etter istiden har landet hevet seg. Granen sto opprinnelig lavere, men fordi fjellet sakte har løftet seg, har også treet blitt flyttet oppover i høyden uten å ha flyttet seg geografisk. Old Tjikko har rett og slett blitt med landhevingen.
Forskerne har dessuten funnet de samme genvariantene som Old Tjikko har i grantrær som vokser lenger nede på Fulufjället, noe som støtter teorien om en lang, lokal kontinuitet.
Et tre som overlever ved å fornye seg
Selv om Old Tjikko er svært gammelt genetisk sett, er ikke selve stammen 9.500 år gammel. Stammer dør og vokser opp igjen gjennom tusenårene, mens rotsystemet fortsetter å leve.
Grana kan overleve slik fordi den kan formere seg ved rotskudd. Når en stamme brytes ned eller dør, kan nye skudd vokse fram fra det samme rotsystemet. Derfor er det riktig å si at individet er eldgammelt, selv om den synlige delen av treet er langt yngre.
Flere urgamle graner i svenske fjellområder
Old Tjikko er ikke alene. Forskerne har funnet rundt 20 graner i fjellområder i Nord- og Midt-Sverige som er over 8.000 år gamle. En av dem, Old Rasmus, kan være omtrent like gammel som Old Tjikko.
Alderen på disse trærne er fastslått ved karbon-14-dateringer av gamle trerester i området, og flere prøver fra samme sted har vist at materialet stammer fra samme individ.
Hvor kom granen egentlig fra?
Hvor granen kom fra etter istiden, er fortsatt et åpent spørsmål. Én mulighet er at den vandret inn fra øst eller sør, fra områder som ikke var dekket av is.
En annen mulighet er mer oppsiktsvekkende: at gran faktisk overlevde istiden i små isfrie lommer i Skandinavia. En DNA-studie ledet av professor Inger Greve Alsos ved UiT fant spor av gammelt DNA fra både gran og furu i bunnen av en innsjø på Andøya. DNA-et var beregnet til å være 15.000–20.000 år gammelt, altså fra en tid da istiden var på sitt mest intense.
Parducci og kollegene hennes utelukker ikke at Old Tjikko kan ha en slik skandinavisk bakgrunn, men de mener det er mer sannsynlig at granen kom inn fra isfrie områder øst eller sør for iskanten mot slutten av istiden.
Norges eldste gran
Mens Old Tjikko er et gammelt individ gjennom rotsystemet sitt, finnes det også svært gamle storvokste grantrær i Norge. I Trillemarka i Buskerud står en gran som kan være rundt 542 år gammel, og regnes som en kandidat til å være Norges eldste storvokste grantre. Det skriver forskning.no.
Slik fungerer karbon-14-datering
Karbon-14-datering er en metode for å finne alderen på organiske materialer som inneholder karbon, for eksempel tre, torv eller beinrester. Den bygger på at en radioaktiv variant av karbon, kalt karbon-14, brytes ned i et forutsigbart tempo. Ved å måle hvor mye karbon-14 som er igjen, kan forskere regne ut hvor gammelt materialet er.
Metoden fungerer best fra noen hundre år og opp mot omtrent 30.000 år tilbake i tid.
