Mobilen er full av minner, men de fleste blir aldri sett igjen. Papirbilder kan være tryggere, koseligere, og mer verdifulle enn du tror.
Akkurat nå leser andre
Noen minner føles nesten vektløse, for de eksisterer bare så lenge skjermen lyser. Andre får en helt annen tyngde når de kan holdes i hånden, tas fram igjen og deles uten teknologi imellom.
Ifølge Popular Science har de fleste av oss tusenvis av bilder på mobilen og i skyen – men nesten ingen fysiske minner igjen i album eller rammer.
Det er praktisk å ha alt digitalt, men også overraskende lett å miste oversikten. Når alt lagres, blir nesten ingenting valgt ut.
Mindre stress og mer kontroll
Å vise fram bilder på mobilen funker, men det har sine ulemper. Plutselig scroller noen litt for langt. Kanskje dukker det opp et varsel du ikke vil dele.
Med et fysisk album slipper du hele den situasjonen. Du gir fra deg akkurat det du vil vise, og ingenting mer.
Les også
I tillegg er det mye enklere enn å koble mobilen til TV-er, apper og trådløse løsninger som ikke alltid spiller på lag.
Skyen er ikke evig
Store teknologiselskaper kan virke evige, men historien viser at tjenester forsvinner, og ofte med dataene sine.
En glemt betaling, en teknisk feil eller en nedlagt skytjeneste kan i verste fall gjøre at bilder blir borte for godt.
Papirbilder er annerledes. De er hjemme hos deg. Ja, de kan også ødelegges, men de er faktisk dine, og ikke avhengige av apper, passord eller abonnementer.
Å velge ut bilder er en glede – ikke en byrde
Det å bla gjennom gamle bilder, velge ut favorittene og lage en fysisk samling kan være overraskende tilfredsstillende.
Les også
Det gir minnene mer verdi, og det gjør dem lettere å ta fram igjen, både alene og sammen med andre. Å lage noe med hendene er dessuten godt for hodet, og gir en helt annen følelse enn å scrolle på en skjerm.
Dette handler om mer enn deg
En dag er det noen andre som sitter igjen med minnene dine.
Da er et gjennomtenkt album langt mer verdifullt enn tusenvis av digitale bilder uten sammenheng. Fysiske bilder varer, ikke bare teknisk, men følelsesmessig også.
Kanskje er det nettopp derfor de fortsatt er verdt å skrive ut.