Martine SkipperMange misforstår kroppens signaler når det gjelder søvn. Nå advarer en nevrolog.
Det som tidligere ble sett på som et tegn på god helse, kan i dag vise seg å skjule et helt annet problem. I en analyse omtalt av El Confidencial advarer nevrolog Conrado Estol mot en vanlig misforståelse om søvn.
Å sovne på under fem minutter blir ofte sett på som et tegn på god søvn, men ifølge eksperten er det som regel det motsatte. Estol mener at så rask innsovning ofte tyder på kronisk søvnmangel, og at kroppen rett og slett er utslitt.
Han peker også på at mange feiltolker egne søvnvaner, og at ønsket om å «sove perfekt» kan gjøre mer skade enn nytte.
Når søvn blir et prestasjonsprosjekt
Ifølge Estol har fokuset på måling og kontroll bidratt til fenomenet ortosomni – en form for insomni som skyldes overdreven overvåking av egen søvn.
Søvnklokker og apper kan føre til økt stress, og dermed gjøre det vanskeligere å få ordentlig hvile.
Samtidig viser tall at nesten 40 prosent av befolkningen ikke sover godt nok, noe som kan få konsekvenser både på kort og lang sikt.
Søvnens rolle for hjernen og helsen
Estol forklarer at søvn består av flere faser, blant annet lett søvn, dyp søvn og REM-søvn.
I løpet av natten lagres minner, følelser bearbeides og viktige hormoner frigjøres. Store studier, blant annet fra UK Biobank, viser at rundt sju timers søvn per natt er det mest gunstige.
Å sove for lite – under seks timer, eller for mye – over ni timer, øker risikoen for demens og hjerte- og karsykdommer. Søvnen påvirker også immunforsvaret, appetitten og den generelle helsen.
Derfor må søvn prioriteres
Nevrologen understreker at søvn ikke er en luksus man kan prioritere bort.
Faktorer som stress, koffein, alkohol og sene, tunge måltider kan ødelegge nattesøvnen, mens faste rutiner og stabile leggetider er avgjørende.
Ifølge Estol er konklusjonen klar: God søvn er en biologisk nødvendighet, på linje med mat og pust, og noe både enkeltpersoner og samfunnet bør ta langt mer på alvor.
