Kan biff beskytte mot kreft?

Kan et stoff som finnes naturlig i kjøtt og fisk ha betydning for risikoen for kreft? En større amerikansk analyse antyder at personer med høyere inntak av kreatin gjennom kostholdet hadde noe lavere forekomst av kreft enn andre.

Resultatene viser en statistisk sammenheng, men forskerne understreker at dette ikke betyr at kreatin beskytter mot kreft.

Data fra nesten 26 000 voksne

Studien bygger på helsedata fra 25 879 voksne i USA. Omtrent 10 prosent av deltakerne oppga at de hadde fått en kreftdiagnose. Gjennomsnittsalderen var rundt 50 år.

Forskerne undersøkte hvor mye kreatin deltakerne fikk i seg gjennom vanlig kosthold. Dette ble beregnet ut fra to kostregistreringer der deltakerne oppga hva de hadde spist i løpet av ett døgn. Kreatin finnes nesten utelukkende i animalske produkter som storfekjøtt, fjærkre og fisk. Det skriver chip.

Gjennomsnittlig daglig inntak var 0,12 gram. Menn lå på rundt 0,14 gram per dag, mens kvinner i snitt fikk i seg 0,10 gram.

Deltakerne ble deretter delt inn i fire grupper, fra lavest til høyest kreatininntak.

Små, men målbare forskjeller

I gruppen med lavest inntak hadde 10,7 prosent fått en kreftdiagnose. I gruppen med høyest inntak var andelen 9,2 prosent.

En moderat økning i kreatininntaket var forbundet med om lag 5 prosent lavere statistisk sannsynlighet for kreft. I gruppen med høyest inntak var sannsynligheten totalt 16 prosent lavere enn i gruppen med lavest inntak.

Forskjellene er ikke dramatiske, men analysen viser en tydelig sammenheng.

Tydeligere effekt hos menn og eldre

Sammenhengen var sterkere hos menn enn hos kvinner. Hos menn var selv små forskjeller i daglig inntak, rundt 0,09 gram, knyttet til cirka 7 prosent lavere sannsynlighet for kreft. Hos kvinner kunne ikke forskerne fastslå en like tydelig sammenheng etter justering for andre faktorer.

Overvektige deltakere med høyere kreatininntak hadde rundt 8 prosent lavere risiko. Hos undervektige ble det derimot observert en motsatt tendens, noe som ifølge forskerne krever nærmere undersøkelser.

Alder spilte også en viktig rolle. Hos personer over cirka 52 år var høyere kreatininntak forbundet med opptil 14 prosent lavere sannsynlighet for kreft. Blant yngre voksne var sammenhengen svakere.

Alder er fortsatt viktigst

Selv om kreatin fikk oppmerksomhet i analysen, er alder den klart viktigste risikofaktoren for kreft. Risikoen øker betydelig med stigende alder.

Personer mellom 66 og 80 år hadde mer enn 18 ganger så høy sannsynlighet for kreft som gruppen mellom 20 og 36 år. Dette viser at eventuelle effekter av kosthold spiller en langt mindre rolle enn alder i det samlede risikobildet.

Hva gjør kreatin i kroppen

Kreatin dannes fra aminosyrer i kroppen og bidrar til rask energifrigjøring i musklene. Stoffet er derfor populært som kosttilskudd innen idrett. Det har også blitt foreslått at kreatin kan ha antioksidative og betennelsesdempende egenskaper.

Forskerne peker på at slike mekanismer teoretisk kan påvirke prosesser som er involvert i kreftutvikling. Samtidig understrekes det at studien kun viser en statistisk sammenheng og ikke dokumenterer en beskyttende effekt.

Observasjonsstudie med begrensninger

Analysen tok hensyn til en rekke faktorer som røyking, alkoholbruk, høyt blodtrykk, diabetes, utdanningsnivå og nivåer av enkelte tungmetaller i blodet. Likevel er dette en observasjonsstudie.

Det betyr at man ikke kan fastslå årsak og virkning. Noen deltakere kan ha endret kosthold etter en kreftdiagnose, og bruk av kosttilskudd ble ikke analysert separat.

Hvor mye kreatin trenger vi

Kroppen trenger rundt to gram kreatin daglig. Omtrent halvparten produseres i lever, nyrer og bukspyttkjertel. Resten kommer vanligvis fra kostholdet, særlig fra sild, storfekjøtt, svinekjøtt, laks og fjærkre. Plantebaserte matvarer inneholder så å si ikke kreatin.

Noe av kreatinet går tapt ved steking og koking fordi stoffet er følsomt for varme. For friske voksne regnes et daglig inntak på tre til fem gram som godt undersøkt og trygt. Personer med nyresykdom bør rådføre seg med lege før eventuelt tilskudd.

Studien viser altså en svak sammenheng mellom høyere kreatininntak og lavere forekomst av kreft. Samtidig er forskjellene små, og alder forblir den klart viktigste faktoren for kreftrisiko.